Det er grunn til å tro at tilsynet med kommunehelsetjenesten snarere bør styrkes enn reduseres, og at ansvaret for faglige tilsynssaker fortsatt bør ligge hos Helsetilsynet i fylket.
Dette skriver Legeforeningen i en uttalelse til det såkalte Aaslandutvalgets høring om statlig tilsyn med kommunesektoren (1). I utredningen antas det at statlig tilsyn med kommunesektoren bør reduseres. Videre foreslås det at Helsetilsynets oppgaver i fylkene skal overføres til Fylkesmannen, og at Fylkesmannen ved bruk av sanksjoner må vurdere de virkningene sanksjonene kan ha for kommunens øvrige virksomhet. Tilsynsutvalget gir 16 konkrete tilrådinger for å regulere det statlige tilsynet med kommunesektoren.
Må sikre samordning
Legeforeningen støtter i utgangspunktet tiltak for å bedre samordningen av statlig tilsyn med kommunesektoren, og deler vurderingen om at den enkeltes rettssikkerhet og samfunnssikkerhet bør legges til grunn for å skille ut områder for statlig tilsyn. Legeforeningen mener imidlertid at motsetningsforholdet mellom tilsyn og lokalt folkestyre er tillagt for stor vekt i utredningen.
– Samordning bør heller sikres gjennom samarbeid mellom statlig sektortilsyn for å harmonisere tilsynet av kommunal virksomhet, og å legge til rette for samarbeid på tvers mellom Fylkesmannen og helsetilsynet i fylket, skriver Legeforeningen.
Flertallets antakelse om at en gjennomgang på bakgrunn av rettssikkerhet og samfunnssikkerhet vil føre til en reduksjon av statlig tilsyn med kommunesektoren, deles ikke av Legeforeningen: – Det er grunn til å tro at en slik gjennomgang snarere vil avdekke utsatte områder innen kommunal helsetjeneste, der statlig tilsyn bør styrkes både i omfang og kvalitet. Det at en slik gjennomgang ikke ligger til grunn, svekker utvalgets tilrådinger, skriver Legeforeningen.
Kompetansekrevende
– Formålet med tilsynet er å sikre at befolkningen får de nødvendige og grunnleggende helsetjenestene de lovmessig skal ha, og at disse tjenestene har forsvarlig kvalitet. Det er nødvendig å opprettholde nær kontakt med den sentrale tilsynsmyndigheten for faglig støtte og lik praksis innen helsetjenestene i et helhetlig perspektiv som både omfatter statlig og kommunal helsetjeneste.
– Tilsyn med store og komplekse organisasjoner er svært kompetansekrevende, både med hensyn til den medisinske og tjenestefaglige kompetansen, samt tilsyns- og metodekompetansen. Legeforeningen er derfor imot forslaget om en lovfestet samordning av reaksjoner mellom de ulike sektorene. Foreningen støtter ikke forslaget om å legge Helsetilsynet i fylket under Fylkesmannen i faglige tilsynssaker.
Koordinering på tvers
– Mottakere av helsetjenester har behov for at det er god samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er ofte i grenseflatene mellom tjenestenivåene at svikt oppstår, eksempelvis innenfor tilbudet til rusmisbrukere, psykisk syke, personer med kronisk sykdom, psykisk utviklingshemmede og andre grupper. At antallet fylkesovergripende helseforetak øker, gjør også at det er nødvendig med koordinering på tvers av fylkesgrenser. Vi viser i denne sammenheng til intensjonene bak det pågående arbeidet for å styrke samhandlingen mellom tjenestenivåene, skriver Legeforeningen.
– Helsetjenester er et sentralt velferdsgode, og kommunene har ansvar for å tilby helsehjelp til personer som er i en svært sårbar situasjon. Brudd på kommunenes plikter på helseområdet kan ikke nedtones på bakgrunn av organisatoriske og økonomiske forhold i kommunen. En endring i gjennomslagskraften på statlig tilsyn må eventuelt skje gjennom lovgivning, og ikke gjennom organisatoriske løsninger for å fremme samordning, skriver Legeforeningen.
Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=56710
