Det har lenge vært et dogme i biomedisinsk forskning at én B-celle kun kan produsere én type antistoff. Ny forskning viser at dette ikke alltid er tilfelle.
Kroppens modne B-celler har vært igjennom en komplisert seleksjonsprosess, der ugunstige B-celle-reseptorvarianter er blitt luket ut. Dette er viktig for å unngå produksjon av potensielle autoantistoffer. På den annen side er det viktig at seleksjonsprosessen ikke er så stringent at potensielt gunstige reseptorvarianter ikke blir representert blant de modne B-cellene.
I en studie fra USA ble antistoffproduksjonen i en musemodell (LN1) studert (1). Musemodellen ble opprinnelig dannet ved kjerneoverføring fra en lymfocytt. Det som skiller en slik musemodell fra andre transgene mus er at dens genetiske utgangspunkt er det samme som lymfocyttens. Analyse av B-cellenes antistoffproduksjon viste at to antistoffer med ulike lette kjeder ble produsert i musene, ett ikke-autoimmunt og ett autoimmunt antistoff.
– Dette fenomenet er tidligere kjent fra T-cellebiologien, hvor det er veletablert at T-lymfocytter kan uttrykke to forskjellige reseptorer, men hvor bare én er «operativ». Denne studien viser nå tilsvarende for B-lymfocytter, men med den forskjell at begge reseptorene kan være funksjonelle, forteller professor Tor Lea ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet.
– Funnene utfordrer etablerte oppfatninger, men gir samtidig en mulig forklaring på forekomsten av sirkulerende autoantistoffer hos mus og mennesker. Hvor vanlige er slike dobbeltspesifikke B-lymfocytter? Overslag antyder at lymfeknuter, milt og blod kun inneholder noen få prosent slike celler. Det kan imidlertid tenkes at frekvensen er høyere i slimhinneassosiert lymfoid vev. Videre studier er sannsynligvis i gang i flere laboratorier, og vi vil nok relativt snart få vite hvorvidt et av de virkelig sentrale dogmene i B-lymfocyttbiologien må underkastes revisjon, avslutter Lea.
