Et spesifikt antistoff kan skille pasienter med neuromyelitis optica, en sjelden form for optikusnevritt, fra dem med klassisk multippel sklerose.
Neuromyelitis optica er en demyeliniserende tilstand som affiserer hovedsynsnerven og ryggmargen, men ikke resten av sentralnervesystemet. Sykdommen kan være vanskelig å skille fra multippel sklerose i et tidlig stadium, og det har vært diskutert hvorvidt det egentlig dreier seg om to forskjellige sykdommer. Problemet er særlig aktuelt blant asiater: Mens sykdommen er sjelden blant kaukasiere, har omkring én av tre asiater med antatt multippel sklerose neuromyelitis optica.
En studie av mer enn 100 pasienter med den asiatiske formen for optikusnevritt viser at et spesielt immunglobulin kalt neuromyelitis optica-IgG (NMO-IgG) ofte finnes hos pasienter med denne sykdommen (1). Dette spesifikke autoantistoffet binder seg ved eller i nærheten av blod-hjerne-barrieren. NMO-IgG hadde høy spesifisitet og sensitivitet (henholdsvis 73 % og 91 %) for optikusnevritt, men fantes ikke hos noen av de 19 pasientene med sikker multippel sklerose.
– Påvisning av NMO-antistoff kan være av stor betydning for å stille korrekt diagnose, sier overlege Emilia Kerty ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet. – Tidlig behandling med kortikosteroider, kombinert med cytostatika som azatioprin, kan bremse sykdomsutviklingen. I de senere årene har man anvendt plasmaferese og intravenøs immunglobulinbehandling med god effekt. Immunmodulerende behandling, slik vi bruker ved multippel sklerose, har derimot ingen virkning ved neuromyelitis optica, sier Kerty.
