Fordelene ved strålebehandling fremfor prostatektomi ved lokalisert prostatakreft blir mindre med tiden.
I en studie fra USA fikk 901 og 286 menn i årene 1994 – 95 utført henholdsvis radikal prostatektomi og strålebehandling (1). Mennene var 55 – 74 år gamle og hadde klinisk lokalisert prostatakreft. Generelle aspekter av helserelatert livskvalitet og behandlingsspesifikke bivirkninger, som problemer med vannlating, tarmfunksjon og seksualitet, ble vurdert innen seks måneder etter behandling samt etter to og fem år.
Etter to år rapporterte 82 % av de prostatektomerte impotens, mot 50 % av de strålebehandlede. Etter fem år var andelen med impotens henholdsvis 79 % og 64 % (OR 2,5; 95 % KI 1,6 – 3,8). Urininkontinens var hyppigere blant prostatektomerte pasienter, mens imperativ defekasjonstrang og hemoroider var vanligere blant strålebehandlede etter fem år.
– Selv om studien har en del svakheter, bl.a. ingen evaluering før behandling, har den et viktig budskap: Både prostatektomi og strålebehandling har langtidsbivirkninger som affiserer pasientens naturlige funksjoner og som hos enkelte kan føre til redusert livskvalitet. Imidlertid er det ikke forskjell i livskvalitet i de to gruppene. Dette må pasienten informeres om på forhånd. Legene må også informere om at man ikke med sikkerhet kan si om den valgte behandlingsformen forlenger pasientens liv, sier professor Sophie Fosså ved Radiumhospitalet.
– I femårsperioden 1997 – 2001 ble det i Norge gjort 880 prostatektomier og ca. 1 300 serier med kurativ strålebehandling. Forhåpentligvis kan det landsomfattende registeret i regi av Norsk Program for Prostata Cancer sikre en kartlegging av bivirkninger og livskvalitet hos norske prostatakreftpasienter. Klinikere og pasienter trenger denne informasjonen ved valg av behandling av lokalisert prostatakreft, sier Fosså.
