Igjen er helseøkonomer, myndigheter og helsepolitikere forundret over at utviklingen går akkurat som forventet. De er fornøyd med økt aktivitet og at gjennomsnittlig ventetid til behandling går ned, men er bekymret over at det er pasienter med enklere lidelser som først og fremst behandles. Er dette fordi sykehusene ikke prioriterer de sykeste? Snarere tvert om. Alt tyder på at sykehusene har prioritert de sykeste og har latt de med mindre alvorlige lidelser vente lenger. Men når staten vil ha gjennomsnittlig ventetid ned, er det mest effektivt å behandle de med lengst ventetid – altså pasienter med enkle lidelser. Det er elementær matematikk. Når vi dertil har latt finansieringssystemet utvikle seg slik at det er mer lønnsomt å behandle de friskeste, kan ikke forskere og myndigheter overraskes over at incentivene virker.
