Flere typer diagnostisk vurdering og behandling som har vært vanlig ved uspesifikke kroniske ryggsmerter, kan ikke lenger anbefales.
Det er konklusjonen i de nye europeiske retningslinjene for behandling av kroniske ryggplager. EU har finansiert arbeidet, som har pågått over fire år, og som også har resultert i kunnskapsbaserte retningslinjer for forebygging og behandling av akutte ryggsmerter. Flere norske eksperter har vært representert i arbeidsgruppene, og Holger Ursin og Jens Ivar Brox har bidratt til retningslinjene om diagnostikk og behandling. Disse er utarbeidet ut fra tidligere forskning på feltet.
– Hovedbudskapet i retningslinjene er at kroniske ryggsmerter best behandles med kognitiv atferdsterapi og fysisk aktivitet. Det innebærer blant annet at man må forklare årsaken til ryggsmertene og på denne måten redusere frykten hos pasienten, sier professor i psykologi, Holger Ursin, til Tidsskriftet. Diagnostisk triangulering for å ekskludere spesifikk spinal patologi og rotsmerter er det eneste som anbefales med tanke på diagnostikk. Verken spinale palpatoriske tester, bløtvevstester, radiografi, CT – computertomografi, magnettomografi eller elektromyografi kan anbefales som diagnostiske metoder, ifølge retningslinjene.
Når det gjelder behandling deles dette opp i tre grupper; konservative, farmakologiske og invasive behandlinger. Kognitiv atferdsterapi og øvelsesterapi anbefales, og multidisiplinær «biopsykososial» behandling med trening anbefales når enklere behandlinger ikke har hatt effekt. Ryggskoler kan vurderes, men dette avhenger av skolens innhold. Det gis detaljerte oversikter over medikamentelle behandlinger. – Noen behandlinger kan man vurdere selv om data er usikre, for eksempel manuell behandling, perkutan elektrisk nervestimulering (PENS) og «nevrorefleksoterapi» hvor dette er tilgjengelig, sier Ursin.
Listen over behandling som ikke kan anbefales er lang, og omfatter blant annet fysikalsk behandling som bruk av varme eller kulde, massasje eller korsetter, antidepressiver, muskelavslappende, akupunktur, triggerpunktinjeksjoner og kirurgi.
– Generelt er det begrenset med positive data for mange aspekter av diagnostisk vurdering og behandling av pasienter med uspesifikke kroniske korsryggsmerter. De mest lovende behandlingsmetodene synes å være kognitive atferdsintervensjoner som oppmuntrer aktivitet og øvelser, sier Holger Ursin.
I Norge ble det utgitt retningslinjer for akutte korsryggsmerter i 2002. Disse ble også omtalt i Tidsskriftet.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=7200
