Vår kjære kollega Svein Michelsen er død. Han ble 47 år. Tilbake sitter vi med savnet etter en god medarbeider og en nær venn. Vi erkjenner at ord bare i begrenset grad kan kommunisere følelsen av tap og savn.
Svein ble cand.med. i Trondheim i 1983. Han hadde turnustjeneste ved Vestfold sentralsykehus og kom tilbake til Tønsberg etter distriktsturnus i Gloppen kommune. Her hadde han arbeid ved medisinsk avdeling før han startet spesialisering i anestesiologi.
Svein kom til Anestesiavdelingen ved Rikshospitalet i 1988. Han ble spesialist i 1992. Han hadde spesielle egenskaper som gjorde ham egnet til å arbeide videre med anestesi og intensivmedisin for barn. Han var meget tålmodig og rolig og hadde gode faglige og praktiske ferdigheter. Svein ble overlege for barneanestesiteamet i 1993. Året før hadde han disputert. Doktorgradsarbeidet var basert på ekkoundersøkelser av hjertet hos friske frivillige. Dette arbeidet hadde han i sin helhet utført ved medisinsk avdeling i Tønsberg.
Som kolleger lånte vi rikelig av hans tid, krefter og gode humør. Svein var raus. Selv med lang reisevei fra Tønsberg hadde han virkekraft til å utmerke seg utover det vanlige innen forskning og undervisning.
Så ble han akutt, alvorlig syk. Det ble etter hvert klart at selv den mest aktive behandling ikke kunne gi håp om varig helbredelse. Som den realist han var, endret han med bemerkelsesverdig ro noen av sine prioriteringer i livet. Arbeidet gjorde han med den samme iver og presisjon, men samtidig fikk han tid til opplevelser og reiser som han delte med sin nærmeste familie og venner. Da også denne tid rant ut, fikk vi se flere sider i hans sterke personlighet. Han viste tapperhet og verdighet på den siste, tunge veien.
Våre tanker går til Sveins nære familie, til Siri og barna som bærer sorg og savn tyngst. Vi bærer med oss minnene og en dyp respekt for en nær arbeidskamerat som viste oss så mye av hva livet dypest sett handler om.
På vegne av kollegene ved Anestesiavdelingen, Rikshospitalet
