Tilliten til legers faglige virksomhet kan svekkes dersom de skal selge helseforsikring.
Illustrasjon Øystein Førre
Rådet for legeetikk har mottatt en henvendelse fra et legesenter der legesenteret spør om «det vil være etisk forsvarlig at bedriftshelsetjenesten er agent for å selge helseforsikring til bedrifter». Legesenteret presiserte senere at «salget er tenkt gjennomført med bedriftene og ikke med enkeltpersoner».
Rådet uttalte i denne forbindelse at de oppfatter det slik at: «Legesenteret … har fått tilbud om å være agent for et forsikringsselskap med tanke på å selge vedkommende selskaps helseforsikring til de bedrifter legesenteret har avtale med om å yte bedriftshelsetjeneste.
Ved å yte bedriftshelsetjeneste vil senteret/legene gi helseråd både overfor den enkelte bedrift som sådan, og overfor ansatte i bedriften. Hvis senteret går inn overfor bedriftene også som selger av helseforsikring, mener rådet at dette vil kunne bli oppfattet som en sammenblanding av roller.»
I etiske regler for leger, kapittel I, § 12, annet ledd, er det nylig kommet inn en bestemmelse som uttrykker følgende: «En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til at tilliten til legens faglige vurderinger svekkes.»
Selv om bestemmelsen ikke dekker den aktuelle situasjon, bør dens intensjon også kunne vektlegges i den aktuelle sak skriver rådet, som mener at den forespurte kombinerte virksomhet kan få som resultat at tilliten til en leges faglige virksomhet svekkes.
Rådet fant under henvisning til ovennevnte å måtte fraråde legesenteret å påta seg oppgaven som agent for et gitt forsikringsselskap, med tanke på å selge deres helseforsikringer overfor de bedrifter legesenteret har avtale med.
