Forholdsvis enkle tiltak og rutineomlegginger kan gi store effektivitetsgevinster innen poliklinisk behandling i psykisk helsevern.
Bjarte Stubhaug
Dette viser gjennombruddsprosjektet KEPP – Kvalitet og effektivitet i polikliniske tjenester for mennesker med psykiske lidelser – som er tittelen på Legeforeningens fjerde gjennombruddsprosjekt innen psykiatrifeltet (1 ).
Siden prosjektets hoveddel begynte i august i fjor, har 24 deltakergrupper fra ca. 30 poliklinikker over hele landet arbeidet systematisk med å implementere og måle effekten av tiltak og intervensjoner knyttet til ulike temaer og forbedringsområder. Eksempler er å redusere ventetid fra henvisning til spesialistvurdering, øke pasientstrøm og pasientflyt, styrke samarbeidet mellom poliklinikker og fastleger og sørge for mer systematisk bruk av individuell plan.
Underveis har deltakerne vært med på seminarer og telefonkonferanser der de har fått systematisk oppfølging av Legeforeningens prosessveiledere. Ved prosjektets avslutningsseminar i Oslo 2. – 3. mars la deltakergruppene gjennom innlegg og posterpresentasjoner, frem sine resultater i plenum.
– Hver deltakergruppe har et særegent prosjekt, men hovedmålet er likt for alle: å forbedre det polikliniske tjenestetilbudet innen psykisk helsevern. Dette kommer pasientene direkte til gode, sier Bjarte Stubhaug, leder i Norsk psykiatrisk forening. Som leder av en tverrfaglig ekspertgruppe har han hatt en sentral rolle i gjennombruddsprosjektet.
Stubhaug understreker at KEPP ikke er noen multisenterundersøkelse der alle arbeider etter samme protokoll. – Men både dette og tidligere gjennombruddsprosjekter har vist at de fleste deltakergrupper oppnår vesentlige forbedringer på de områdene de har valgt, sier han.
Gjennombruddsmodellen («breakthrough series») er en metode for kvalitetsforbedring som er utviklet ved Institute for Healthcare Improvement (IHI) i USA. Læringsmålet er at deltakerinstitusjoner skal bruke innsatsressurser mer hensiktsmessig og skape system- og prosessendringer som gir målbare forbedringer. Modellen egner seg for alle områder der det er et gap mellom eksisterende og ønskelige arbeidsformer.
Det særegne ved gjennombruddsprosjektet KEPP er at det dels har vært motivert fra Helsedepartementet. I tråd med dette har Sosial- og helsedirektoratet gitt finansiell støtte til gjennomføringen. Tidsskriftet vil komme med en mer fyldig rapport om prosjektet i et senere nummer.
