En meddelelse i daværende British Medical Journal i 1925 om bruken av blybensin ble omtalt i Tidsskriftet nr. 5/1925 (1) og gjengitt i Tidsskriftet nr. 2/2005 (2). Meddelelsen slutter slik: «Saavidt vites, er bruken av denne olje forbudt i byen New York, og der uttales det haab, at det samme maa bli tilfældet i England (Brit. med. Journal, 7de februar 1925.)»
Blybensin var imidlertid tilbake i markedet allerede i januar 1926 og ble der i tilnærmet 50 år etter at bruken ble tillatt av The Public Health Service (3). Dette skjedde etter at en klinisk undersøkelse av bensinstasjonsarbeidere i oktober 1925 viste at de fleste syntes å være friske. Betydningen av basofili som tegn på blyforgiftning var ikke forstått på den tiden, og påvisning av bly i blod var ikke mulig (3). I den anledning er det interessant at Harald Engelsen, en yrkeshygienisk pioner når det gjelder blyforgiftning, allerede i 1923 fremhevet basofil pigmentering av erytrocytter som et viktig objektivt tegn på blyforgiftning (4, 5).
