Jeg har lest Yngvar Christophersens bok Diabetes for livet (1), som ble anmeldt i Tidsskriftet nr. 1/2005 (2). Ifølge Christophersen har jeg type 3-diabetes, hvilket er utlagt at min kone har hatt type 1-diabetes de siste fem årene og vi har et barnebarn på ti som fikk diabetes to år gammel. Min kone er sykepleier og jordmor, selv er jeg lege, om enn kun en skarve kirurg. Selv med vår faglige bakgrunn har diabetes vært en utfordring og vanskelig, til dels uforståelig, i det daglige liv. For andre, spesielt foreldre til små barn med diabetes, må dette være forferdelig vanskelig. Christophersens bok fikk vi for fire dager siden, og siden har jeg lest og lest. Forfatteren har diabetes og er økonom og kan mer om diabetes enn noen jeg har hatt kontakt med. Boken går rett inn i livet til diabetikeren og diabetikerens familie.
Noen må sørge for at denne boken kan skrives ut på blåresept eller deles ut til alle med diabetes. Samfunnet sørger for diabetikere på utmerket vis, dyr medisin og uforskammet dyre teststrimler. Insulinpumper til tusenvis av kroner får man uten videre. Da er utgiften til kunnskap (pris kr 298), skrevet så fornøyelig og morsomt som dette, ikke engang for en bagatell å regne. Hovedpoenget er bare at boken må ut til alle, slik at også de som ikke direkte søker slik kunnskap, kan få sjansen og bli oppmuntret til å lese og lære. Boken bør kjøpes inn av alle klinikker som driver diabetesomsorg og deles ut gratis. Vær så snill, kan ikke noen der ute sørge for at så skjer!
