En rekke undersøkelser viser at leger ikke innrapporterer bivirkninger. I en artikkel heter det at «innleggende lege mistenkte medikamentbivirkninger i 24 % av tilfellene, men ingen ble innlagt under denne diagnosen. Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1). Den amerikanske legemiddelkontrollen (FDA) skriver at «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). Det er flere årsaker til at leger ikke innrapporterer bivirkninger, men de viktigste er kanskje at det fører til merarbeid og mulig erstatningsansvar, og ikke minst at de risikerer å miste økonomisk støtte fra sine velgjørere innen legemiddelindustrien.
En studie ved Sentralsykehuset i Akershus (nå Akershus universitetssykehus) viste at det var 9,5 dødsfall per 1 000 innlagte sykehuspasienter pga. legemidler, og omtrent halvparten skyldtes skader oppstått selv om legemidlene ble inntatt på korrekt måte (3). Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Dette indikerer at antall sykehusdødsfall i Norge sannsynligvis er langt høyere enn hva helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen hevdet fra Stortingets talerstol nylig (6). Når man velger å basere sin legemiddelinformasjon på et tallmateriale som opplagt er skjevt, er dette etter min mening misvisende.
