3D rotasjonsangiografi av transplanterte nyrer

Tredimensjonal rotasjonsangiografi (3D-RA) er en etablert metode innenfor den intervensjonelle nevroradiologien for kartlegging av hjernens blodårer. Metoden har imidlertid også et stort potentiale innenfor andre organområder med komplisert karanatomi. Hensikten med denne studien var å:

I den kliniske delen av studien ble det utført 3D-RA på 57 nyrretransplanterte pasienter med mistanke om stenose i nyrearterien. Initialt ble det gjort rotasjonsangiografi med 160° rotasjonsvinkel og 64 projeksjoner. 3D-rekonstruksjonene av disse 64 bildene var likevel beheftet med forstyrrende artefakter. I et forsøk på å minske artefaktene ble rotasjonsvinkelen økt til 180° og antallet projeksjoner til 90. Ettersom de undersøkte blodårene må være kontrastfylt under hele rotasjonen, medførte imidlertid den økte rotasjonsvinkelen at kontrastmiddeldosen måtte økes. For å unngå dette og i stedet redusere kontrastmiddeldosen, ble det samtidig med den økte rotasjonsvinkelen innført en okklusjonsteknikk. Dette innebar at bekkenarterien ble stengt av fra sirkulasjonen med en ballong under kontrastmiddelinjeksjonen. Begge protokollene, 160° rotasjon uten arterieokklusjon og 180° rotasjon med arterieokklusjon, ble sammenliknet mht. bildekvalitet, forekomst av artefakter samt den akutte påvirkningen av nyrefunksjonen. I tillegg ble de tredimensjonale rekonstruksjonenes betydning for en sikrere diagnose av stenoser bedømt. Sikkerheten med ultralyddoppler til å påvise arteriestenoser ble vurdert. I de tilfeller en arteriestenose ble påvist, ble det utført ballongutvidelse av det trange området og det kliniske resultatet av denna behandlingen ble bedømt.

I den eksperimentelle delen av studien ble det studert hvordan ulike rotasjonsvinkler, ulike antall projeksjoner og innstilling av terskelverdier på gråskalaen innvirket på forekomsten av artefakter. Den økte rotasjonsvinkelen fra 160° til 180° minsket artefaktene. Hos 100 % av pasientene som ble undersøkt med 160° rotasjon, forelå det artefakter, mens bare 36 % som ble undersøkt med 180° rotasjon, hadde artefakter. Det forelå ingen forskjell i bildekvalitet mellom de to protokollene og heller ingen forskjell i påvirkningen på nyrefunksjonen.

Hos 49 % av de undersøkte pasientene ble det påvist en signifikant stenose. Sensitiviteten for ultralyddoppler var 100 %, og spesifisiteten var 48 %. Hos 43 % av pasientene med signifikant stenose gav 3D-rekonstruksjonene bedre diagnostisk informasjon enn angiografibildene. Ballongutvidelse av stenosene var teknisk vellykket i 92 % av prosedyrene, og etter tre måneder var 75 % av pasientene klinisk bedret.

Eksperimentelt ble artefaktene påvist innenfor den del av karfantomet som forløp parallelt med rotasjonsplanet. Artefaktene økte i utbredning med økende terskelverdier på gråskalaen. Artefaktene minsket i størrelse når rotasjonsvinkelen og antall projeksjoner økte.

3D-RA spiller en viktig rolle ved kartlegging av den transplanterte nyrens ofte kompliserte karanatomi. De tredimensjonale rekonstruksjonene forbedrer diagnostikken av arteriestenoser, men rekonstruksjonene forstyrres av artefakter, som i verste fall kan mistolkes som stenoser. Artefaktene er en kombinasjon av en artefakt på grunn av herding av røntgenstrålene (beam hardening artefact) og en innsamlingsartefakt. Innsamlingen av data kan økes med en økt rotasjonsvinkel og et økt antall projeksjoner, og således minsker artefaktene. Det gjenstår imidlertid å løse problemet med forstyrrelsen i 3D-rekonstruksjonene på grunn av de herdede røntgenstrålene