Matoverfølsomhet hos voksne

Forekomsten har økt gradvis de siste ti årene, særlig i Vesten. Unormale reaksjoner på mat forekommer hos ca. 25 % av befolkningen, men ekte matallergi bare hos 1 – 2 % av voksne (8 % hos barn under tre år). Dette er et betydelig helseproblem, og det er viktig å skille mellom allergi og andre årsaker. Sykdommer og feilreguleringer i mage-tarm-systemet kan gi symptomer som både pasient og lege feiltolker som forårsaket av mat. Psykiske mekanismer spiller også en viktig rolle. Diagnostiseringen er basert på sykehistorie og allergitesting med prikktest, total- og spesifikk IgE-nivå i serum, provokasjoner og andre supplerende undersøkelser. Det er usikkert hvilke metoder som er best, og man mangler egnede objektive mål. Lenge har dobbeltblind provokasjonstest vært gullstandard, nå er det tvil om dette – den er basert på subjektive symptomer, er tidkrevende og tungtvint.

I 2001 ble det etablert et forskningssamarbeid mellom flere avdelinger ved Haukeland Universitetssykehus for å vurdere disse pasientene immunologisk, gastroenterologisk, ernæringsmessig og psykologisk. Dessuten ville vi utforske objektive diagnostiske metoder, spesielt intestinal allergen provokasjonstest med endosonografi og todimensjonal ekstern ultralyd.

Resultatene viste at pasientene har dårlig livskvalitet og mye helseplager enda kun få hadde ekte matallergi. Med nye ultralydmetoder kunne vi vise at slimhinnen i tarmen hovnet opp og det kom økt mengde væske i tarmen hos dem med positiv test. Hos andre var funksjonelle mage- og tarmsykdommer og psykologiske forhold et hovedproblem. Hos disse kan stress og følelser være en hovedårsak, og overfølsomheten kan ligge på hjernenivå, ikke perifert i tarmslimhinnen. Slik kognitiv emosjonell sensitivisering kunne ikke ses med ultralyd.