Old Drupal 7 Site

Les mer om …

Artikkel

Etter flodbølgekatastrofen

Jordskjelvet utenfor Sumatra og den påfølgende flodbølgen drepte flere enn 200 000 mennesker, inkludert nordmenn på ferie i Thailand. Flere enn to millioner mennesker ble hjemløse, de fleste fattige. Åtte lederartikler i dette nummer av Tidsskriftet omtaler ulike sider ved katastrofeinnsatsen: den akutte nødhjelpen, feilslått bistand, identifisering av lik, uberettiget smittefrykt, psykologisk krisehjelp, vanskelige prioriteringer og det norske helsevesenets respons.

Bølger av oppmerksomhet – hav av glemsel

Feltbrev fra et katastrofeområde

Myter og muligheter ved katastrofeinnsats

Identifisering av lik etter flodbølgen

Lik smitter ikke

Kriseintervensjon etter katastrofer

Mest hjelp der behovet er størst

Helsevesenets respons på flodbølgekatastrofen

Er leger mer tilbakeholdne med å la seg operere enn andre?

Svaret, ifølge en spørreundersøkelse blant nesten 1 200 leger og en like stor kontrollgruppe, er nei. Dette tyder på at antall operasjoner ikke vil gå ned ved økt kunnskap om gevinst og risiko ved operative inngrep i den generelle befolkning.

Påvirker innsikt operasjonshyppighet?

Silikonbrystimplantater gjennom fire tiår

Ca. 50 000 norske kvinner har silikonimplantat etter brystforstørring og brystrekonstruksjon. De hyppigste komplikasjonene ved bruk av slike implantater er kapselkontraktur og -ruptur. Det er ikke funnet sammenheng mellom silikonbrystimplantater og kreft eller autoimmune sykdommer, men det er fortsatt mange uavklarte spørsmål knyttet til de langsiktige helseeffektene.

Silikonbrystimplantater gjennom 40 år

Sykefraværet gjennom tre tiår

Sykefravær er et viktig medisinsk og politisk tema, og debatten bør være basert på fakta. Data om sykefravær kan imidlertid være vanskelige å tolke. En oversikt basert på publiserte og hittil upubliserte data viser at langtidsfraværet i Norge sank fra midten av 1980-årene, men økte betydelig fra 1994.

Sykefraværets utvikling i Norge 1975 – 2002

Kosttilskudd som inneholder legemidler

Kosttilskudd kan ifølge produsenten være «naturlige» og ha «energigivende effekt». To slike kosttilskudd viste seg ved nærmere undersøkelse å inneholde efedrin, diazepam, klonazepam og/eller fenylpropanolamin. Hos tre frivillige forsøkspersoner ble det påvist slike stoffer og deres metabolitter i serum tre timer etter inntak av kosttilskuddet. Strengere kontroll av helsekostmidler etterlyses.

Kosttilskudd – forundringspakke i pilleform?

Anbefalte artikler