Insulinresistens predisponerer for diabetes. Deler av de molekylære mekanismene som ligger bak tilstanden er nå identifisert.
Regulering av fett- og glukosemetabolismen i leveren kontrolleres primært av insulin og glukagon. Forandringer i sirkulerende konsentrasjoner av disse hormonene signaliserer om kroppen faster eller ikke. I normale mus hemmer insulin transkripsjonsfaktoren Foxa2. Ved lavt nivå av insulin aktiverer Foxa2 transkripsjonsprogrammer for fettmetabolisme og ketogenese.
Amerikanske forskere har nå vist at hos insulinresistente mus er Foxa2 kronisk inaktivert. Adenoviral ekspresjon av en konstitutivt aktiv variant av transkripsjonsfaktoren Foxa2, som ikke hemmes av insulin, ble så studert. I denne musemodellen ble fettnivået i leveren redusert, produksjonen av glukose gikk ned og konsentrasjonen av glukose og insulin i plasma ble henholdsvis normalisert og redusert.
– Forstyrrelser i fettstoffskiftet antas å være én årsak til utviklingen av insulinresistens, metabolsk syndrom og type 2-diabetes. Alle disse tilstandene er assosiert med opphopning av triglyserider utenfor fettvevet. Denne feilplasseringen av triglyserider er en mulig årsak til det reduserte insulinstimulerte glukoseopptaket i muskulatur og overproduksjonen av glukose og triglyserider fra leveren, som er typisk for insulinresistens, sier professor Kåre I. Birkeland ved Aker universitetssykehus.
– Musemodellen viser at lipidmetabolismeregulatoren Foxa2 ser ut til å fungere som en sensor for insulin i leveren og at blokkering av Foxa2-fosforylering øker insulinsensitiviteten. Man kan tenke seg en fremtidig behandling av type 2-diabetes ved manipulering av Foxa2-aktiviteten med legemidler eller genterapi. Men det er langt frem, sier Birkeland.
