En svensk studie stiller spørsmål ved hvordan urinveisinfeksjon bør utredes.
I en prospektiv, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert multisenterstudie fra Sverige undersøkte forskerne det naturlige forløpet av ukomplisert urinveisinfeksjon (1). Over 1 100 voksne kvinner med sterk vannlatingstrang (urgency), dysuri, suprapubisk smerte og lendesmerte ble inkludert. Kvinnene ble randomisert til tre ulike behandlinger med pevmecillinam eller placebo og fulgt opp etter 8 – 10 dager og 5 – 7 uker.
Nesten alle hadde sterk vannlatingstrang (96 %) og dysuri (88 %), noe færre hadde suprapubisk smerte (60 %) og lendesmerter (40 %). Det var positiv assosiasjon mellom sterk vannlatingstrang, dysuri og bakteriuri, men ikke mellom smerter og bakteriuri.
I placebogruppen (N = 288) droppet 39 % ut etter første oppfølging. Kun 28 % rapporterte spontan tilbakegang av alle symptomer etter den første uken, mens 37 % hadde ikke symptomer eller bakteriuri etter 5 – 7 uker.
– Det har vært gjort bemerkelsesverdig få placebokontrollerte studier av ukomplisert nedre urinveisinfeksjon, eller blærekatarr, hos kvinner. I de få og små studiene som har vært gjort, har man i hovedsak vurdert behandlingens effekt på bakteriurien, mens symptomlindring er det viktigste for kvinnene, sier Signe Flottorp, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
– Derfor er det interessant at det nå foreligger en studie der 288 av 1 143 kvinner over 18 år med symptomer på blærekatarr ble placebobehandlet. Symptomvarigheten varierte betraktelig. Gjennomsnittlig for alle kvinnene i studien varte symptomene i ti dager, median varighet var fire dager. Andelen symptomfrie kvinner i placebogruppen økte under oppfølgingstiden. 58 % var fortsatt ubehandlet ved avslutning av studien etter 5 – 7 uker. Da hadde 57 % negativ urinkultur, og 54 % var symptomfrie. Resultatene er dessverre ikke presentert slik at de kan sammenliknes med symptomforløpet hos dem som fikk behandling, sier Flottorp.
