Pasienter med type 1-diabetes og kjente kardiovaskulære risikofaktorer har høy risiko for utvikling av diabetisk nevropati.
Det er viktig å intervenere tidlig mot vaskulære risikofaktorer ved type 1-diabetes. Foto Creative/SCANPIX
Diabetisk nevropati er alvorlig følgetilstand etter langvarig diabetes mellitus. Som forebyggende tiltak tilstrebes optimale blodsukkerverdier, men lite er kjent om andre risikofaktorer. I en ny europeisk multisenterstudie ble over 1 100 pasienter med type 1-diabetes fulgt i median sju år (1).
276 pasienter (24 %) utviklet diabetisk nevropati. Foruten kjente risikofaktorer som høy Hb A1c og lang sykdomsvarighet var høy kroppsmasseindeks (BMI), hypertensjon, høye triglyseridnivåer og røyking signifikant koblet til utvikling av sykdom. Uavhengig av dette var risikoen for diabetisk nevropati doblet hos dem med kjent hjerte- og karsykdom ved inklusjon.
– Siden asymptomatisk koronar aterosklerose forekommer hyppigere enn vi tidligere har trodd, føyer denne nevropatistudien seg inn i argumentasjonen for å intervenere tidligere mot vaskulære risikofaktorer ved type 1-diabetes, sier postdoktorstipendiat Tore Julsrud Berg ved Endokrinologisk avdeling, Aker universitetssykehus.
– Over 60 % av dem som utviklet nevropati, hadde nedsatt vibrasjonsfølsomhet ved start. Type 1-diabetes nærmer seg type 2-diabetes i vurdering av risiko også for mikrovaskulære senkomplikasjoner. Vi trenger flere prospektive intervensjonsstudier mot de nye risikofaktorene før vi kan anbefale ny behandling. Her hjemme må vi bli bedre til å screene for nevropati årlig ved å teste monofilament- og vibrasjonsfølsomhet på føttene og spørre etter symptomer, sier Julsrud Berg.
