Mikrovaskulær sykdom spiller trolig en viktig rolle i utviklingen av hjertesvikt.
Patogenesen ved hjertesvikt er uklar, men mikrovaskulær sykdom er en mulig faktor. Retinopati er en markør for mikrovaskulær sykdom, og amerikanske forskere har nå undersøkt forholdet mellom retinopati og risiko for hjertesvikt i en populasjonsbasert prospektiv studie med ca. 11 600 personer i alderen 49 – 73 år (1).
Over sju år ble nær 500 tilfeller av hjertesvikt registrert (5,4 %). De som hadde retinopati ved inklusjon, hadde høyere insidens av hjertesvikt enn de andre (15,1 % versus 4,8 %, p < 0,001). Risikoen for hjertesvikt var doblet hos personer med retinopati, selv når man justerte for en rekke bakgrunnsfaktorer som koronar hjertesykdom, diabetes og hypertensjon (RR 1,96; 95 % KI 1,51 – 2,54).
– En øyebunnsundersøkelse utført med funduskamera gir en unik mulighet for ikke-invasiv vurdering av mikrosirkulasjonen. Retinopati, definert som mikroaneurismer, retinale blødninger og bomullseksudater, er i denne studien funnet å være en selvstendig risikofaktor for utvikling av hjertesvikt. Disse funnene ses hovedsakelig hos diabetikere. Tradisjonelt har man lagt vekt på arteriovenøse krysningsfenomener og forsnevrede arterioler ved vurdering av hypertensjon og aterosklerose, men dette er noe overraskende ikke funnet å være assosiert med økt risiko, sier overlege Kristian Fossen ved Øyeavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Den største gruppen med hjertesvikt i observasjonstiden var diabetikere med retinopati. Her ligger også det viktigste kliniske poenget. Diabetikere med dårlig metabolsk kontroll utvikler retinopati. Disse pasientene har ifølge studien mer enn firedoblet risiko for å utvikle hjertesvikt. Her er det store muligheter for å bedre utsikten for den enkelte pasient. Flere studier viser at strikt metabolsk kontroll og ev. bruk av ACE-hemmer reduserer faren for både blindhet og hjertesvikt (2), sier Fossen.
