En studie av blodgivere viser at personer med usikre antistofftester kan ha vedvarende T-cellerespons mot hepatitt C-virus.
Alt blod fra blodgivere screenes for antistoffer mot hepatitt C-virus (HCV) med en immunologisk analyse og for HCV-RNA med en polymerasekjedereaksjonstest. Hvis den første testen er positiv, går man videre med en rekombinant immunoblottest (RIBA). Dersom testen er positiv for to eller flere av fire mulige virusproteiner, anses blodgiveren som å være eller ha vært infisert. Er det derimot kun reaksjon mot ett virusprotein og HCV-RNA-testen er negativ, betegnes resultatet som usikkert.
En britisk forskergruppe har sett på blod fra 30 slike usikre blodprøver, og testet T-celleresponsen in vitro (1). I halvparten av tilfellene kunne de påvise hukommelses-T-celler i blodet som reagerte mot HCV-antigener. Responsen var omtrent like sterk som hos kontrollpersoner med kjent gjennomgått HCV-infeksjon.
– De fleste som smittes med hepatitt C-virus, blir kroniske bærere. Men antistoffresponsen kan gradvis svekkes hos dem som kvitter seg med virusinfeksjonen. Flere år etter smittetidspunktet kan antistoffene til og med forsvinne helt hos enkelte pasienter, forklarer overlege Svein Arne Nordbø ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital.
– Undersøkelsen viser at pasienter med usikkert antistoffresultat likevel kan ha en vedvarende T-cellerespons slik at de produserer interferon-γ når hukommelsescellene stimuleres med HCV-antigener. I Norge utelukker vi alle blodgivere som er positive i screeningtesten, selv om både PCR og RIBA er negative. Noen av disse kan ha vært i en situasjon som medfører fare for andre, ikke påvisbare virusinfeksjoner, sier Nordbø.
Forfatterne av studien mener at personer med usikre testresultater bør undersøkes nærmere for å kartlegge mulig tidligere smitte. Når rutinene for HCV-diagnostikken ved de mikrobiologiske laboratoriene i Norge skal oppdateres før sommerferien, vil arbeidsgruppen ta resultatene fra den nye studien i betraktning.
