I februar ble den første regionale dialogkonferansen i sitt slag arrangert i Helse Nord.
Konferansen hadde som mål å forbedre samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i regionen, og var initiert av et arbeidsutvalg nedsatt av Helse Nord og primærlegene høsten 2004.
Innleggene handlet om samhandling innen rustjenesten, praksiskonsulentordningen ved UNN, Norsk Helsenett og fedmeoperasjoner på Nordlandssykehuset.
Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord RHF innledet konferansen med å si at primærlegetjenesten i kommunene er fragmentert og mangler en talsperson som spesialisthelsetjenesten kan kontakte. – Samhandling mellom to så ulike aktører krever forståelse og kunnskap om hverandres ståsted for at samarbeidet skal bli likeverdig, sa han.
Drude Bratlien, fastlege i Kirkenes, tok opp problemstillinger rundt behandling av rusmisbrukere. En av hennes pasienter mistet plassen på rusinstitusjon fordi det ikke var utarbeidet individuell plan, til tross for at pasienten var vurdert til å ha behov for en behandlingsplass. Bratlien stilte spørsmålet om henvisningsrutinene er gode nok etter at helseforetakene overtok ansvaret for rusomsorgen fra 2004.
Tilsvaret fra klinikksjef på Nordlandsklinikken Knut Østby viste at samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er i en fase med mye usikkerhet, men at mye også fungerer bra. Østby la vekt på at fastlegene på en god måte må presentere pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. Henvisningene som sendes i dag kan være mangelfulle og mangle viktige vurderinger, sa han.
I Helse Nord er det en målsetting at alle sykehus skal ha praksiskonsulenter. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har hatt ordningen siden 1995. Her har ni allmennleger 10 % stilling hver. Unni Ringberg er koordinator og leder for ordningen i 40 % stilling. Et eksempel der praksiskonsulentordningen har fungert godt ved UNN, er innføringen av ordningen om at allmennleger ved en spesiell diagnose kan henvise direkte til operasjon på ortopedisk avdeling. Pasienten er dermed ferdig utredet i allmennpraksis, og trenger ikke en poliklinisk undersøkelse. Resultatet har vært en sterk nedgang i ventetiden.
