– Det er en glede å ønske velkommen til EFMA-møtet og til Legeforeningens kurssenter Soria Moria, sa Hans Kristian Bakke da han åpnet EFMA- og WHO-møtet i mars.
Valiantina Hancharova og Nariman Safarli representerte henholdsvis Hviterussland og Aserbajdsjan. Foto Lise B. Johannessen
– Legeforeningen kan i år markere 20-årsjubileum for deltakelse i Forum for europeiske legeforeninger (EFMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Vi er derfor spesielt glade for å kunne være vertskap i år, sa Bakke. Han viste til at daværende direktør for WHOs Europa-kontor, Jo Asvald for 20 år siden innså at for å kunne fullføre en «helse for alle»-strategi, så måtte WHO samarbeide med legeforeningene. Det var nødvendig å bringe leger fra forskjellige land inn i arbeidet for å dele erfaringer. Dette er fremdeles formålet, og programmet under møtet avspeiler dette, sa legepresidenten.
Deltakerne drøftet blant annet fremtidige utfordringer for legeorganisasjonene. Det var stor interesse for innleggene fra henholdsvis Jan Otto Risebrobakken, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten. Risebrobakken orienterte om det norske helsevesenet, mens Høybråten tok for seg innføring av loven om røykfrie serveringssteder.
Fra utdanning til leger i fengsler
Et annet tema var Bologna-prosessen og hvilke konsekvenser denne kan ha for medisinsk grunnutdanning. Til dette temaet bidro blant annet professor Stein A. Evensen, dekanus ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Visjonen om utviklingen av et europeisk rom for høyere utdanning innen 2010 er nedfelt i Bologna-prosessen. Den inneholder bl.a. målsettinger om et totrinns gradssystem med overgangsmuligheter mellom landene.
Møtet avgav en resolusjon der man gav uttrykk for at det ikke er noe som tyder på at en slik totrinnstilpasning vil gagne medisinstudiet som er rettet mot en spesiell profesjonsutdanning. Møtet uttrykte også bekymring for at dette vil kunne underminere den positive integreringen av teoretisk og klinisk utdanning og således gå ut over kvaliteten på pasientbehandlingen.
De øvrige foredragene spente fra telemedisin til utbrenthet, palliativ behandling og helsetilstanden blant innsatte i fengsler. Bjørn Oscar Hoftvedt fra Legeforeningen presenterte blant annet Internett-kurset for fengselsleger (1 , 2 ). Temaet fikk stor oppmerksomhet og møtet vedtok en resolusjon om helsetjenesten i fengsler.
I resolusjonen understrekes det bl.a. at man erkjenner at helsetjeneste i fengsler, forvaringsanstalter og politiarrest reiser særskilte etiske og helsemessige problemstillinger. De aktiviteter og det initiativ som er tatt av de nasjonale legeforeningene for å sørge for utdanning av leger som arbeider i fengsler, slik som Internett-kurset utarbeidet av Den norske lægeforening og World Medical Association (WMA) i fellesskap, ønskes derfor velkommen.
De nasjonale legeforeningene anbefales å gripe fatt i disse problemstillingene og bl.a. arbeide for at personer i forvaring skal ha medisinsk tilsyn etter samme standard som den man finner i samfunnet for øvrig. Det understrekes også at helsetjenesten i fengsler må organiseres slik at den tar høyde for den høye forekomsten av psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk blant de innsatte. Likeledes må det tas høyde for de innsattes sosiale, økonomiske og utdanningsmessige bakgrunn.
Selv om man erkjenner at fengselsleger har en tosidig lojalitet skal legens hovedanliggende alltid være pasientbehandling og taushetsplikt. Pasienter i fengsler skal også ha nødvendig tilgang til spesialisthelsetjenesten, og det må sørges for at det avsettes ressurser til etterbehandling og oppfølging etter løslatelse.
