Tid fra hjertestans inntreffer til basal hjerte-lunge-redning startes av legfolk (1) eller til første defibrillering utføres (2), er avgjørende for overlevelse etter hjertestans utenfor sykehus. I vår studie, som nylig ble publisert i JAMA, var ikke overlevelse primært endepunkt, men kvalitet av hjerte- og lungeredning utført av utrykkende tjeneste (3). Kvaliteten ble registrert via en spesialkonstruert defibrillator og sammenliknet med retningslinjene (4). Vi fant at brystkompresjon ikke ble gitt i 48 % (95 % KI 45 – 51 %) av tiden det ikke var spontan sirkulasjon (38 % (95 % KI 36 – 41 %) dersom man trekker fra den tiden som må brukes for å analysere EKG og defibrillere), gjennomsnittlig brystkompresjonsdybde var 34 mm (95 % KI 33 – 35 mm), og 61 pasienter (35 %) fikk restartet hjerteaksjonen.
Sammenlikning av studier med nesten 30 års tidsforskjell er meget vanskelig. Særlig gjelder det spørsmål knyttet til responstid. I 2005 har vi digital tidsangivelse der alle aktuelle klokker er synkronisert. Vår studie inkluderte alle typer hjertestans utenfor sykehus, mens studien fra Bærum sykehus kun inkluderte pasienter som fikk hjertestans ved hjerteinfarkt. Det blir derfor vanskelig å sammenlikne disse studiene og konkludere med at lengre responstid var tilleggsårsak til de ulike resultatene. Den viktigste årsaken til forskjellene er heller at disse to materialene vanskelig kan sammenliknes, da de omhandler studier av helt forskjellige hjertestanspasienter.
