Diskusjonen om diuretika, hypertensjon og koronar hjertesykdom er nesten blitt lett patetisk. Det er svært uheldig at Helsedepartementet går ut med forordninger som har et dårlig vitenskapelig grunnlag. Det ser ut til at kolleger ikke kan enes om at tiazider kan være gode i noen tilfeller og at angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere) og angiotensinblokkere er bra alternativer hos visse andre pasienter, begge kategorier pasienter med hypertensjon av mild grad. Det er likevel grunn til å merke seg hvordan ACE-hemmere og angiotensinblokkere virker – utover å senke blodtrykket.
I en metaanalyse (1) ble følgende publikasjoner med hypertensjonspasienter inkludert: STOP Hypertension-2 (lisinopril eller enalapril versus betablokker eller diuretika), CAPPP (captopril versus tiazid eller betablokker), HOPE (ramipril versus placebo), ALLHAT (lisinopril versus klortalidon og lisinopril versus amlodipin), LIFE (losartan versus atenolol), SCOPE (candesartan versus placebo), ALPINE (candesartan versus placebo) og VALUE (valsartan versus amlodipin), samt to undersøkelser med hjertesviktspasienter: SOLVD (enalapril versus placebo) og CHARM-overall programme (candesartan versus placebo). Det ble funnet 2 675 nye tilfeller av type 2-diabetes (7,4 %) blant totalt 36 167 som ble behandlet med enten ACE-hemmer og angiotensinblokker og 3 842 nye tilfeller (9,6 %) blant 39 902 kontrollpersoner. Relativ risiko for nye tilfeller av type 2-diabetes var nedsatt 22 % (95 % KI 18 – 26, p < 0,001) når man brukte enten ACE-hemmer eller angiotensinblokker. Nytten av ACE-hemmer eller angiotensinblokker var like stor uansett om man hadde hypertensjon eller hjertesvikt, og disse midlene var bedre enn alle andre behandlinger, uansett hvilke medikamenter man sammeliknet med – placebo, betablokker/diuretika eller amlodipin. Forfatternes konklusjon var at ACE-hemmere og angiotensinblokkere minsker insidensen av type 2-diabetes hos pasienter med hypertensjon eller hjertesvikt.
Ut fra denne undersøkelsen er det vanskelig å forstå at man skal bruke annen medikasjon enn ACE-hemmere eller angiotensinblokkere ved behandling av hypertensjon og hjertesvikt. Tiazider må bli annengrads medikasjon. Personer med type 2-diabetes er en voksende gruppe som i fremtiden vil koste samfunnet store ressurser ved behandling av komplikasjoner – nyresviktbehandling, dialyse, erytropoietin, transplantasjoner etc. Jeg håper Helsedepartementet innser fakta og raskt trekker tilbake beslutningen om at tiazider skal være førstevalg ved behandling av hypertensjon, og det må skje før helsevesenet faller utfor det økonomiske stupet. Det som koster litt mer i dag, er spart i morgen.
