© Archivo Iconografico, S.A./Corbis/SCANPIX
Forsidebildet viser en dekorasjon fra en kylix (gresk drikkebeger), datert til omkring år 490 f.Kr. Dekorasjonen, som i dag er på Staatliche Museum i Berlin, illustrerer Akilles idet han bandasjerer armen til sin nære venn Patroklos. I Homers dikt Iliaden beskrives halvguden Akilles som en av de største heltene i den trojanske krig. Da han var barn, skal hans mor, havnymfen Thetis, ha holdt ham i hælen og dyppet ham i elven Styx. Dette gjorde hans kropp usårlig, unntatt hælen. Han døde under krigen mot Troja da prins Paris, ved Apollons hjelp, skjøt en pil i hælen hans.
Akilles hadde gode kunnskaper i medisin og kirurgi, og skal ha leget flere av sine krigere med den bitre urten ryllik (1). Ryllikens legende evner er omtalt i 4 000 år gamle kinesiske skrifter og var gjennom århundrer soldatens førstehjelp ved blødende sår. Rylliken har fått sitt navn etter Akilles og heter på latin Achillea millefolium. De gamle romerne kalte planten Herba militaris, og Dioskorides, en berømt feltlege som levde omkring år 100 e.Kr., befalte alle soldater å ha ryllik i sin feltutrustning. I Norge er ryllik en vanlig plante, og har helt opp til våre dager vært en av de mest populære legeurtene (2). Det er beskrevet at man laget salve av knuste ryllikblader og fett og brukte salven på sår.
