Vanskelig antimalariaarbeid i Afghanistan
Malaria er endemisk i de deler av Afghanistan som ligger under 2000 meter over havet, særlig der det dyrkes mye ris. Antall nye malariatilfeller steg raskt i årene etter 1980, og Verdens helseorganisasjon antar at det nå kan være så mange som tre millioner tilfeller av malaria i landet per år. Dette går frem av en artikkel publisert i nettutgaven av The Lancet nylig (1).
Fra begynnelsen av 1950-tallet og til 1979 ble arbeidet med å forebygge og behandle malaria i Afghanistan drevet av de sentrale myndighetene i landet. Som en følge av krig og borgerkrig lå dette arbeidet i stor grad nede i 1980-årene og i begynnelsen av 1990-årene. I disse årene ble forekomsten av malaria mangedoblet, særlig i Øst-Afghanistan. Klorokinresistens førte til en økende andel med Plasmodium falciparum som årsak til malaria. Flere ikke-offentlige organisasjoner og FN-tilknyttede organisasjoner forsøkte etter hvert å få i stand enkle helsetjenester, inkludert diagnostikk og behandling av malaria, ved at helseteam besøkte områder i Afghanistan fra baser i Pakistan og Iran. Fra 1992 var den politiske situasjonen i de østlige deler av landet såpass stabil at mer permanente helsesentre ble etablert. Det ble også satt i gang standardisert opplæring av mikroskopører og klinikere som arbeidet under en sentral ledelse.
Etter at Taliban-regimet kollapset i 2001 er arbeidet mot malaria søkt integrert i det offentlige helsevesen som nå er under oppbygging.
