Old Drupal 7 Site

Torunn Janbu Om forfatteren
Artikkel

Legejobb i sykehus har fått stadig større innslag av administrativt arbeid og produksjon med budsjettbalanse som mål. God styring på økonomien er nødvendig for god pasientomsorg. Men pasientene trenger også dyktige leger med solid forankring i de medisinske fag. Fremtidens sykehusdrift må legge til rette for dette.

Torunn Janbu, presidentkandidat foreslått av Oslo legeforening. Foto Marianne Loraas

Legerollen er under press. Fra å være en høyt respektert autoritet er legen i flere sammenhenger blitt formidler av kunnskap som kan etterprøves på Internett. Vi leger vil vise at det fortsatt er ivaretakelse av pasienten som er vårt hovedfokus. Som leger ønsker vi å behandle pasienter og utvikle faget gjennom forskning. Hverdagen i sykehusene oppleves av mange i dag som fjernt fra dette.

Faget som ledetråd

For å være en god lege må arbeidsforholdene gi mulighet for trivsel på arbeidsplassen. Tilfredsstillende lønnsbetingelser er grunnleggende. Gode arbeidsbetingelser og utviklende oppgaver som stimulerer forskertrang og innsats, er minst like nødvendig. En vesentlig bakgrunn for Legeforeningens støtte til foretaksreformen var forutsetningen om økt betydning av faget i styringen av sykehusene. Det har vi sett lite til. Økonomien er det tydeligste styringsverktøyet, selv om dette heller ikke er blitt hva man forventet. Manglende åpningsbalanse og raske endringer i andelen innsatsstyrt finansiering har ikke gitt den forutsigbare økonomi som sykehusene håpet å få.

Vi har som leger og legeforening reelle muligheter til å påvirke til en ønsket utvikling i helseforetakene – dersom vi, helst i forkant, er med i prosessene. God kvalitet på behandling i sykehus som ligger i tilfredsstillende nærhet, må være et mål. Legeforeningen kan, gjennom sin faglige tyngde, bli en enda mer betydningsfull aktør enn i dag. Vi har en spesiell utfordring i å få fagmiljøene til å samle seg om løsninger når vi blir utfordret til å gi faglige råd.

Mange prosjekter igangsettes på regionalt nivå og i helseforetakene. Omorganisering og rasjonaliseringstiltak vurderes. Legenes deltakelse er ønsket på grunn av vår medisinske kunnskap. Her må vi delta, som tillitsvalgte eller som medlem av en prosjektgruppe. Vi har ingen sterk tradisjon for slikt arbeid, men for å få gjennomslag for våre synspunkter, må vi engasjere oss og støtte kolleger som deltar. Forhåpentligvis får vi i nær fremtid en oppbygging av Legeforeningen som gjør det lettere å finne den støtte man trenger gjennom foreningens ledd.

Skal den gode legerollen få levelige kår, må det satses på utdanning. Med siktemål på produksjon blir grunn- og spesialistutdanning fort tapende. Et velfungerende helsevesen også for fremtiden forutsetter en bred plass til utdanning. Den trues av lite prioritert mester-svenn-opplæring og en oppdeling av sykehusene som ikke tar hensyn til mulighet for ettervekst av godt utdannede leger, ved alle typer sykehus. Utdanningsstillinger er blitt holdt ledige av økonomiske grunner, noe som kan påvirke spesialistdekningen nasjonalt. Gode fagmiljøer er ofte små og sårbare. De rives fort ned, men det tar lang tid å bygge dem opp. Vi må være pådrivere for gode utdanningsvilkår gjennom helsepolitikk, fagforeningsengasjement og krav om tilrettelegging på den enkelte arbeidsplass.

Initiativ for forskning

Økte avsetninger til forskning gir grunn til en forsiktig optimisme for faget. Midlene må følges opp av en strategisk klok styring. Det må avsettes tid og legges til rette for aktivt forskningsarbeid ved sykehusavdelingene og i samarbeid med universitetene. En evaluering av norsk klinisk forskning i regi av Norges forskningsråd påpekte dels alvorlige mangler, blant annet manglende karriereveier for yngre forskere. Legeforeningen må aktivt støtte faglig satsing, men som fagforening også være pådriver for konkurransedyktige lønnsvilkår for forskere. Legeforeningen vil nå, etter initiativ fra Oslo legeforening, gjennom sitt forskningsutvalg utarbeide et strategidokument til diskusjon på landsstyremøtet i 2006. Vi ser frem til utformingen av konkrete satsingsområder for Legeforeningens forskningspolitikk.

En god lege i en samlet helsetjeneste

Knyttet til satsing for faget i spesialisthelsetjenesten hører satsing på samhandling med primærhelsetjenesten. For pasientene betyr høy faglig standard også godt samarbeid mellom sykehuset, praktiserende spesialister og de som ivaretar pasientens behov i førstelinjen. Jeg vil i et senere innlegg komme tilbake til primærhelsetjenesten og det forebyggende helsearbeid, men vil her nevne at for primærhelsetjenesten er oppbygging av allmennmedisinsk forskning sentralt. Det er nødvendig med en varig og stor satsing.

Hva med den gode legerollen i helseforetakene? Engasjerte og oppofrende kolleger ivaretar den. Men det trengs en solid grobunn med tilførsel av faglig gjødsel for å sikre fremtidens pasienter dyktige leger. Det vil jeg jobbe for!

Fakta

Torunn Janbu (f. 1954)

  • Spesialist i generell kirurgi, ortopedisk kirurgi og dr.med.

  • Overlege ved Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet

  • Leder i Oslo legeforening og visepresident i Legeforeningen

  • Foreslått av bl.a. Oslo legeforening som ny president i Legeforeningen

Anbefalte artikler