Ved kronisk hjertesykdom brukes en rekke variabler for å vurdere prognosen. Et inaktivt hormon kan gi nyttig tilleggsinformasjon.
Hormonet NT-proBNP er prognostisk viktig ved kronisk hjertesykdom. Foto Lester Lefkowitz/Corbis/SCANPIX
Peptidprohormonet BNP frigjøres ved strekk av hjertemuskulaturen. Ved aktivering dannes BNP og NT-proBNP. Begge disse peptidene har prognostisk verdi ved akutt hjertesykdom.
I en studie fra Danmark er den prognostiske rollen til NT-proBNP ved kronisk hjertesykdom evaluert (1). Serumkonsentrasjonen av peptidet hos 1 034 pasienter henvist til angiografi pga. symptomer på hjertesykdom ble målt. Resultatene viste at peptidet var sterkere assosiert med sykdom og død som følge av kronisk hjertesykdom, enn anerkjente prognosevariabler.
– NT-ProBNP kan ikke alene avgjøre prognosen til en pasient, men hjelper oss til å utelukke alvorlig hjertesvikt eller koronariskemi, dersom NT-proBNP er normal. Når nivået av NT-proBNP er forhøyet hos den enkelte pasient, kan det være med på å bekrefte en klinisk riktig vurdering eller det kan minne oss om å vurdere pasienten om igjen fordi man ikke tilstrekkelig har avklart hjertets funksjon. Man må også kjenne til risikoen for falskt negative verdier, sier professor John Kjekshus ved Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet.
– Denne undersøkelsen gir fornyet dokumentasjon på at NT-proBNP er en viktig risikomarkør i et stort pasientmateriale, ikke bare ved hjertesvikt, men også hos pasienter med utbredt koronarsykdom. Nye undersøkelser tyder også på at man kan få nytte av NT-proBNP hos den enkelte som hjelpemiddel for å vurdere optimal hjertesviktbehandling, sier Kjekshus.
