Amerikanske forskere og helsemyndigheter ønsker å bruke minst 10 milliarder kroner over de neste ti årene for å forsøke å løse kreftgåten – enda en gang. Prosjektet skal bygge på erfaringene fra det humane genomprosjektet og tar mål av seg til å sekvensere DNA fra tusenvis av tumorcelleprøver for å finne mutasjoner som gir kreft. På bakgrunn av denne kunnskapen skal det utvikles nye metoder for forebygging, diagnostikk og behandling av kreft. Tanken er tiltalende – i hvert fall i teorien. Men forhåpningene til hvilken innsikt i sykdommer vi ville få bare det humane genom ble kartlagt, var også svært store. Så langt er ikke disse forhåpningene innfridd. Det er derfor grunn til å stille seg litt avventende til hvilke problemer et enda mer gigantisk genomprosjekt vil kunne løse.
