En stor norsk studie har påvist sammenheng mellom genetiske varianter i folatmetabolismeenzymer og redusert risiko for tykktarmskreft.

Serum fra Janus serumbank er blitt brukt til genetiske analyser av enzymer i folatmetabolismen, meddeler Arve Ulvik

Enkeltnukleotidpolymorfismer i arvematerialet undersøkes for tiden i en rekke forskningsmiljøer for å finne assosiasjon mellom genvarianter og diagnose og prognose ved forskjellige sykdommer. Tidligere studier har vist sammenheng mellom varianter av enzymene metylentetrahydrofolatreduktase og metioninsyntase i folatmetabolismen og risiko for tykktarmskreft. Resultatene har vært sprikende, blant annet på grunn av små materialer.

I en norsk studie ble serum fra 2 168 pasienter med tykktarmskreft og tilsvarende antall kontrollsera analysert for enkeltnukleotidpolymorfismer i disse to enzymene. Det viste seg å være sammenheng mellom varianter av enzymene og redusert risiko for tykktarmskreft. Relativ risiko for tykktarmskreft var lik for kvinner og menn og for yngre og eldre.

– En enkeltnukleotidpolymorfisme i metylentetrahydrofolatreduktase ble identifisert i 1995. Det viste seg at denne polymorfismen var forbundet med lavere folatverdier og forhøyet homocystein i serum, i tillegg til redusert metylering og reparasjon av DNA. Det er også kjent at polymorfismen i homozygot form medfører nær dobling av risiko for å få barn med nevralrørsdefekt og 15 – 20 % økt risiko hos voksne for å få iskemisk hjertesykdom, forteller forsker Arve Ulvik ved Universitetet i Bergen, som stod i spissen for prosjektet.

– En amerikansk gruppe fant assosiasjonen mellom enkeltnukleotidpolymorfismen og redusert risiko for tykk- og endetarmskreft. Vårt arbeid er det største til nå og bekrefter den beskyttende virkningen. I tillegg fant vi en tilsvarende beskyttende virkning av varianten til det nært beslektede metioninsyntaseenzymet. Mekanismene bak disse resultatene er ennå ikke klarlagt, sier Ulvik.

Artikkelen ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Cancer Epidemiology Biomarkers & Prevention. Mer informasjon om tidsskriftet finnes på http://cebp.aacrjournals.org/

Locus for homocystein og relaterte vitaminer er en forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen som ble etablert i 1998, men de har drevet forskning innen feltet siden slutten av 1970-årene.

Gruppen jobber med B-vitaminer, markører for vitamin B-status og deres assosiasjoner med kronisk sykdom. Hovedvekten vil i fremtiden bli lagt på en utvidelse av analysespektret ved å inkludere nye markører. Dette arbeidet foregår gjennom utvikling av multianalytt-analyser basert på massespektrometri. Metodene benyttes til å undersøke prøver fra biobanker, der prøvene er tatt før sykdom oppstår. Dette inkluderer blant annet et samarbeid med forskere i Lyon, som har samlet inn over 400 000 prøver fra en rekke europeiske land. I tillegg deltar gruppen i to intervensjonsstudier der man undersøker effekten av vitamin B-inntak på fremtidig utvikling av hjerte- og karsykdom, WENBIT og NORVIT. Gruppen består av i alt sju seniorforskere og 13 postdoktorer og stipendiater og ledes av Per M. Ueland.

Les mer her www.uib.no/people/mfapu/Pages/LOCUS.html

Janus serumbank: Janus serumbank består av 700 000 prøveglass fra ca. 330 000 norske givere. Prøvene er hentet fra blodgivere og helseundersøkelser i de fleste fylkene i Norge. Den Norske Kreftforening eier Janus serumbank. Janusprosjektet ble startet i 1973.

Folat: Et B-vitamin som forekommer i en rekke forskjellige former. Folat er en samlebetegnelse for folsyre, dennes derivater samt tilsvarende stoffer med flere glutamatgrupper. Den primære biokjemiske funksjon for folat er overføring av ett karbon-enheter i en rekke reaksjoner, inkludert aminosyrestoffskiftet og syntese av puriner/pyrimidiner som er byggesteiner i DNA og RNA. Folatmangel fører blant annet til redusert celledeling og forandringer i proteinsyntesen.