European Society of Cardiology lanserte 17. mars i år kampanjen Women at Heart som setter søkelyset på legers manglende kunnskap om kardiovaskulær sykdom som dødsårsak blant europeiske kvinner.
Kardiovaskulær sykdom er den viktigste dødsårsaken blant europeiske kvinner. Illustrasjonsfoto
Det er bare delvis erkjent i det medisinske fagmiljøet at kardiovaskulær sykdom er viktigste dødsårsak blant europeiske kvinner. Hjerte- og karsykdom tar livet av flere kvinner (55 %) enn menn (43 %) og er en viktigere dødsårsak hos kvinner enn alle kreftformer lagt sammen. Kampanjens hovedmål er å bevisstgjøre den medisinske profesjon, skaffe til veie mer kunnskap om spesifikke risikofaktorer og symptomatologi hos kvinner og derved sikre kvinner et bedre behandlingstilbud.
Kvinner frykter brystkreft, men dør av hjertesykdom og hjerneslag. Det er en utbredt misoppfatning ikke bare i befolkningen, men også blant leger at kvinner i stor grad er forskånet for hjerte- og karsykdom. Tradisjonelt har man sett det som mennenes sykdom. Det er menns symptomer som vektlegges ved diagnostikk, i hovedsak menn som har vært inkludert i studiene og optimal behandling er følgelig definert ut fra hva som virker på menn. Kvinners symptomatologi og sykdomsprogresjon avviker fra mønsteret man ser hos menn. Sykdom hos kvinner blir derfor ofte ikke erkjent. Underdiagnostisering og underbehandling av kvinner skjer både hos allmennpraktikere og kardiologer.
Women at Heart-kampanjen vil arbeide mot følgende hovedmål:
økt bevisstgjøring i Europa om at kardiovaskulær sykdom er viktigste dødsårsak blant kvinner
økt kunnskap blant leger om risikofaktorer og sykdomspresentasjon hos kvinner
bedre behandling av kvinner med kardiovaskulær sykdom
økt kvinneandel i kliniske studier
skaffe ny kunnskap om kvinner og kardiovaskulær sykdom ved å analysere ESC Euro Heart Survey-databasene, herunder se på kjønnsforskjeller i sykdomsutbredelse og behandling i ulike områder av Europa.
Kampanjen er primært rettet mot den medisinske profesjon fordi dette antas å gi størst kostnad-nytte-effekt.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=7950
