Vår kollega gjennom mange år Jan Trygve Stenwig døde 27.2. 2005, 62 år gammel. Han var født 28.1. 1943, ble cand.med. i Oslo 1969, og spesialist i patologi 1976.
Jan Trygve skjønte tidlig at det var patolog han ville bli. Han startet spesialiseringen ved Ullevål sykehus som assistentlege 1971 – 73, var reservelege ved Radiumhospitalet 1973 – 78, tilbake til Ullevål sykehus som reservelege 1978 – 79 og ble godkjent spesialist i patologisk anatomi 1976.
Fra 1979 var Jan Trygve overlege ved Patologisk anatomisk avdeling Sentralsykehuset i Akershus, nå Ahus, hvor han var en viktig person i oppbyggingen av den nyetablerte avdelingen. Han arbeidet her i resten av sin yrkeskarriere, frem til 1999, da sykdom dessverre stanset ham.
For oss som arbeidet sammen med Jan Trygve i mange år, var det aldri tvil om hans allsidige kompetanse og seriøsitet, og at han trivdes med arbeidet sitt. Vi var en liten avdeling med få, sammensveisede ansatte, hvor alle kjente alle. Jan Trygve bidrog sterkt til et svært godt arbeidsmiljø, med sin ro og lune humor. Det hendte nok vi diskuterte høylytt både politikk og fag. Vi var ikke alltid enige, men Jan Trygve var profesjonell og uvanlig lojal i forhold til alle vedtak, like mye til dem han hadde vært imot som dem han var for.
Jan Trygve var morfolog av natur, både privat og i arbeid. Ikke bare var han et oppkomme av diagnostisk arbeidserfaring, men hans morfologikunnskap strakte seg vidt ut i ornitologien, hvor han trolig kunne gjenkjenne de fleste av våre bevingede venner på halefjærene.
Bøker, jazz, eksotiske reisemål og fotografering var viktige ingredienser i Jan Trygves liv. De fantastiske bildene fra hans mange Afrika-reiser gledet oss som måtte være hjemme, i den grad at vi nesten følte vi hadde vært med. Fortsatt føler vi hans tilstedeværelse ved de mange bilder, plakater og fuglemotiver som pryder avdelingens korridorer og møterom. I det daglige fotograferingsarbeid i jobbsammenheng lente vi oss tungt til Jan Trygves nøyaktighet og imponerende kunnskap. Det var diagnostikken som lå hans hjerte nærmest, og han var av den klare oppfatning at som allrounddiagnostiker kunne det ikke bli tid til vesentlig forskningsinnsats. Men hans store materiale om granulosacelletumorer i ovariet var et viktig arbeid og har ofte vært referert.
Og nå er han ikke blant oss mer, etter lang tids sykdom. Vi minnes med glede de mange år med samhold og samarbeid. Vi lyser fred over hans minne, og våre tanker går til hans nærmeste etterlatte, især til ektefelle og kollega Beth.
For ansatte og kolleger ved Patologisk anatomisk avdeling, Ahus,
