Det beste man kan si om brann på legekontoret, er at det er lærerikt. Vi håper kolleger kan unngå å havne i samme hengemyr som oss. Her er noen punkter som det er viktig å være klar over på forhånd.
Første påskedag 2003 oppstod det brann i en forretningsgård i Askim der vårt legesenter, Torget legesenter, holdt til. Bygningen, som også rommet kontorer for bl.a. en ortoped og to tannleger, ble totalskadet i brannen. Skadene på kontoret vårt skyldtes først og fremst vann og røyk. Forretningsgården ble senere revet, og vi har flyttet til andre lokaler.
Brann er selvfølgelig noe man aldri er helt forberedt på, og det dukker opp en masse spørsmål og problemer man ikke ante eksisterte. Én ting er arbeidet med å få i gang en form for drift av kontoret så fort som mulig, noe annet er alt arbeidet med å rydde opp etter brannen, se seg om etter nye kontorer (som vi altså vi måtte skaffe), få noenlunde oversikt over det utstyret vi hadde og hva det egentlig var verdt osv. Hele PC-parken og alt medisinsk-teknisk utstyr, bl.a. apparatene på laboratoriet, ble ødelagt. Vi satt igjen med en del kontormøbler og bøker, men måtte ellers starte på bar bakke. Heldigvis hadde serveren klart å ta backup (dette var jo i påskeferien), og dataene der var lesbare. Selve journalsystemet og pasientjournalene var derfor intakt. Hadde dette ikke vært i orden, hadde vi vært riktig ille ute.
Her er noen punkter som det er viktig å være klar over før ulykken er ute:
Vær helt sikker på at serverens backupsystem fungerer. Sørg for med jevne mellomrom å sjekke tapen med dataene for å se om de virkelig finnes der. På kontoret har vi egen loggbok for skifting av tape, og det kommer også opp en melding på en av arbeidsstasjonene når backupen er kjørt normalt. Det kommer dessuten en feilmelding når det ikke har skjedd.
Regn ikke med å få hjelp av Legeforeningen. I min korrespondanse med forsikringsselskapet (Vesta), som i stor grad foregikk på e-post, sendte jeg med jevne mellomrom kopi av det viktigste til Legeforeningens advokater, fordi jeg tenkte at det var nyttig å holde dem oppdatert. Lenge prøvde vi å håndtere situasjonen selv direkte overfor Vesta, men da vi forstod at vi ikke klarte dette lenger, var det overhodet ikke noe gehør i Legeforeningen da vi bad om hjelp. Så langt jeg forstår, skyldes dette at det ikke «faller under det naturlige området for Legeforeningens arbeid», at «Legeforeningens advokater ikke har spesiell kunnskap eller kompetanse når det gjelder forsikringssaker», og at Legeforeningen «ikke hadde kapasitet» til å ta slike saker. Den eneste «hjelpen» vi fikk av Legeforeningen, var at vi kunne «få lov» til å ta opp nytt reetableringslån for å starte opp igjen. Jeg var akkurat ferdig med å betale på det lånet jeg en gang tok opp. Vi fikk beskjed om å kontakte advokat privat hvis vi trengte hjelp.
Se gjennom skade- og driftsavbruddsforsikringen du har. Slike forsikringer må du ha. Pengene du tror du skal få i erstatning, forsvinner i mange lommer. Et eksempel er at forsikringsselskapet leide inn et skadebegrensningsbyrå i de skadede lokalene uten å konferere med oss på forhånd. Når et slikt selskap skal ha betaling – etterpå – forsvinner fort 200 000 kroner av det du trodde var en del av den erstatningen du selv skulle få, men som forsikringsselskapet har bestemt skal trekkes fra løsøreforsikringen din. Med det minimale som ble reddet ut i hel tilstand hos oss, kunne vi brukt de 200 000 kronene på ganske mye annet. Altså – selv om inventar og utstyr kan virke både gammelt og slitt, kan det koste dyrt å anskaffe nytt. Pass på at forsikringssummen er høy nok! For et «vanlig» trelegekontor bør man ha en løsøreforsikring som dekker tap på i alle fall 2 millioner kroner hvis man skal komme sånn noenlunde ned på beina.
I avtalen om driftsavbruddsforsikring må det stå helt klart hvem som har rett til å få utbetalt erstatning. Er det den enkelte lege, eller er det legekontoret som sådant? Har et legekontor som er organisert som kontorfelleskap, DA eller ANS selv noen «inntekter»? Mange slike legekontorer har «inntekter» i form av faste beløp legene betaler inn hver måned. Hvem lider «tap» – legekontoret eller legene? Pass på at det i forsikringsavtalen helt eksplisitt fremgår at avbruddet gjelder det tap den enkelte lege måtte få, slik at det ikke er noen tvil om dette. Det må være slik at den som taper penger, er den som får erstatning. Unngå juridiske spissfindigheter rundt dette.
Vi selv er kommet godt i gang i nye lokaler. Vi krangler fortsatt med forsikringsselskapet, som vi mener skylder oss ca. 500 000 kroner, og saken er klaget inn til forsikringsklagenemnda. Det er gått to år siden brannen.
