Vakt i distriktene, etikk, seniorstillinger, studenter som forsker, rus, faglige beslutningsgrunnlag, sykehjemsnormer, informasjonsteknologi, EU, lønn og avtaleverk – Legeforeningens prinsipp- og arbeidsprogram gir mange utfordringer.
Torunn Janbu, presidentkandidat foreslått av Oslo legeforening m.fl. Foto Ellen Juul Andersen
Det enkelte medlem og Legeforeningen må ha økt bevissthet om etikk, i direkte arbeid med pasienter, ved utforming av helsepolitiske beslutninger og i utdanningen. Det er vårt ansvar å gi den enkelte pasient god og trygg behandling og ta beslutninger på fritt faglig grunnlag. Det må ikke kunne reises tvil om vår integritet og faglige uavhengighet som leger. Utdanning av nye leger og spesialister må skje uavhengig av industripåvirkning. Legeforeningen må fokusere på hvordan vi blir påvirket i våre valg, slik at bevisstheten om dette økes hos medlemmene. En tilbakevendende problemstilling er at mennesker ønsker hjelp til å dø. Mennesker i nød må aldri være i tvil om at når legen kommer, er det for å hjelpe. Velger samfunnet å yte aktiv dødshjelp, må leger ikke involveres.
Utdanning, forskning og fagutvikling
Legeforeningens arbeid for at utdanningen skal holde en høy standard, er en investering i gode helsetjenester for fremtiden. Foretakene har et lovpålagt ansvar for utdanning av helsepersonell, men finansieringssystemene stimulerer i liten grad til satsing på utdanning. Økonomisk stimulans trengs for at grunn- og videreutdanning skal bli høyere prioritert.
Seniorstillinger kan motivere kompetente eldre kolleger til å fortsette i arbeid. Deres kunnskap er svært verdifull i mester-svenn-utdanning. Stillinger med mulighet for kombinasjon av klinisk arbeid og forskning kan bedre mulighetene for veiledning av yngre forskere og være en faglig inspirasjon for kolleger. Studenter som forsker i løpet av studiet representerer en annen viktig rekrutteringsressurs til forskning, og kompetansen som ligger i godt drevne private praksiser kan også benyttes i utdanning. Den norske turnustjenesten utfordres. Hva skal den inneholde?
Helsefremmende arbeid og helsepolitikk
Økt kunnskap om rusmisbruk, forebyggende arbeid og informasjon er tiltak som fremmer god helse. Neste år er rusmisbruk tema for Legeforeningens statusrapport. Jeg vil arbeide for bedre forståelse og behandlingstilbud for rus- og legemiddelavhengige. Fysisk aktivitet i ungdomsårene har betydning for aktivitetsnivået i voksen alder. Legeforeningen kan medvirke til å fremme økt fysisk aktivitet bl.a. ved å understreke betydningen for helsen og å arbeide for mer fysisk aktivitet i skolen.
Legeforeningens helsepolitiske engasjement preges av de dagsaktuelle temaer. Foreningen må også sette dagsorden, fange opp og reagere på helsepolitiske trender. Gode faglige beslutningsgrunnlag må utarbeides. Prioritering av de sykeste gjennom fornuftig og faglig begrunnet bruk av prioriteringsforskrift og pasientrettighetslov er et arbeid vi må delta i. Samordning av prioritering innen forskjellige fagområder blir særlig utfordrende. En viktig sak som berører svake pasientgrupper, er vedtaket i Stortinget om bemanningsnormer for leger i sykehjem. Legeforeningen må delta i arbeidet med utforming og innføring av normen.
I dagens samfunn vil godt samarbeid også avhenge av velfungerende løsninger for informasjonsteknologi. Gjennom blant annet ELIN-prosjektet og samfunnets satsing på elektronisk meldingsutveksling, står vi foran en ny æra i helsetjenesten. Det er sykehuslegene som nå trenger dugelige IT-systemer.
EU-direktiver påvirker vår arbeidshverdag. Kontakten med Europa blir tettere. Samarbeid og utveksling av erfaringer med legeforeninger i andre land blir derfor stadig viktigere. Legeforeningen kan ikke drive sitt fagforenings- og fagpolitiske arbeid uten et kompetent og innsatsvillig sekretariat. Det har vi, og det må vi legge til rette for at vi fortsatt skal ha.
Legers inntekts- og arbeidsforhold
Gode lønns- og arbeidsvilkår for leger krever gode sentrale avtaler og dyktige lokale tillitsvalgte. Presset vi har opplevd mot forankringen av viktige tillitsvalgtrettigheter i sentrale avtaler, krever økt innsats. Forholdene i sentrale deler av Norge blir ofte førende i diskusjoner om inntekts- og arbeidsforhold. Her kreves en nasjonal oversikt og spesiell oppmerksomhet fra Legeforeningen når det inngås avtaler for medlemmene. Forskningsstillinger må få lønnsvilkår som er konkurransedyktige med jobber i klinisk arbeid. I den forventede satsingen på allmennmedisinsk forskning betyr inntekts- og arbeidsforhold mye for å gi forskning et løft også i allmennmedisin.
Arbeidsbetingelser for praktiserende spesialister må tilrettelegges slik at privat virksomhet fortsatt er et alternativ til ansettelse.
Vel møtt til landsstyremøtet i Bergen!
