Legeforeningen er sterk når vi står sammen. Det må legges mye arbeid internt i foreningen for å skape solidaritet. En samlet legeforening gir mulighet til å nå våre mål. Legeforeningens ledelse og sekretariat må støtte og veilede de tillitsvalgte i deres arbeid.
Medlemmene er fundamentet i Legeforeningens organisasjon. Den innsats som gjøres av tillitsvalgte, gjør Legeforeningen synlig og sterk for medlemmene og i samfunnet. Legeforeningens ledelse må støtte, veilede og styrke tillitsvalgtarbeidet gjennom kontakt med den enkelte tillitsvalgte, via foreningens organisasjonsledd og gjennom engasjement mot sentrale helsepolitiske aktører og myndighetene. Fellesskap gir styrke! Hvordan skal vi skape entusiasme og engasjement for fellesskapet i foreningen? Vi må skape en forening som er synlig for medlemmene, med synlige medlemsfordeler og støtte til de tillitsvalgte – en forening det er lett å oppleve tilhørighet og ha tillit til. Med felles innsats får vi dette til.
Det er helt nødvendig at tillitsvalgtrettigheter sikres i sentrale avtaler. For å gjøre det mulig å jobbe som tillitsvalgt uten for store økonomiske tap, trenger ansatte leger frikjøp, mens næringsdrivende må få praksiskompensasjon. Rekruttering av tillitsvalgte forutsetter at de som stiller opp, vet hvor de kan få kompetent støtte, sekretariatshjelp og økonomisk bistand til arbeidet. Tillitsvalgtopplæring med kurs, oppdatert informasjon på nettsidene og i Tidsskriftet, støtte fra kolleger, nettverk og gode kanaler sentralt må til.
Den nye Legeforeningen
Organisasjonsdebatten startet på Landsstyremøtet i Sandefjord i 2001. Tillitsvalgtes arbeidssituasjon avhenger av hvilke endringer landsstyret vedtar i Legeforeningens organisasjon. Den nye Legeforeningen ser ut til å få tre akser: yrkesforeninger, geografiske foreninger og fagmedisinske foreninger (spesialforeninger).
Mye taler for at man ikke vil endre på yrkesforeningene. Legeforeningens geografiske inndeling i fylkesavdelinger har vært mye diskutert blant annet fordi aktiviteten i fylkesavdelingene varierer betydelig. Det vil i den fremtidige organisasjon bli viktig ikke å «organisere bort» engasjerte og dyktige miljøer, men organisasjonsstrukturen må være oversiktlig. Vi trenger geografisk baserte foreningsledd som sikrer bredden i det lokale arbeidet i Legeforeningen. Det er behov for samarbeid mellom tillitsvalgte fra forskjellige yrkesforeninger om lokale helsepolitiske temaer, samhandling mellom tjenestenivåene, kurs, støtte-lege-arbeid etc.
En sterkere faglig akse i Legeforeningen er viktig ut ifra foreningens formål. Fagmedisinske foreninger (spesialforeninger) vil være naturlige samarbeidspartnere i mange saker. Obligatorisk medlemskap i en fagmedisinsk forening og bredt faglig engasjement er viktige forutsetninger for å styrke vår faglige plattform.
Én sterk legeforening
Legeforeningen er sterk når vi står sammen. Det må legges mye arbeid i de interne prosessene i foreningen for å skape solidaritet. En samlet legeforening gir mulighet til å bruke de virkemidler som trengs for å nå våre mål. Legeforeningen må ha et veldrevet og dyktig sentralt forhandlingsapparat, og det er og må være høy kompetanse i Legeforeningens sekretariat.
I helseforetakene er utfordringene for tillitsvalgte betydelige, fordi store deler av avtaler og lønnsforhandlinger etter helseforetaksreformen er blitt lagt ut lokalt på det enkelte helseforetak. Legeforeningen har en ekstra utfordring, ettersom overleger med sin spesialistkompetanse har atskillig større forhandlingsstyrke lokalt, mens leger under utdanning trenger avtaler og lønnsbetingelser forankret sentralt. Ivaretakelse av begge grupper sykehusleger krever kloke veivalg og en samlet strategi for forhandlingene.
I Legeforeningens prinsipp- og arbeidsprogram er høy faglig og yrkesetisk standard første punkt. Samfunnet viser oss stor tillit. Gjennom vår legegjerning påtar vi oss stort ansvar. Legeforeningens synspunkter er etterspurt i samfunnet. Disse forholdene setter høye krav til oss. Det er viktig å holde vår etiske fane høyt og etikkdebatten levende.
Legeforeningen har mange oppgaver. Forhandlingsstyrke lokalt og sentralt trengs mot en krevende motpart som NAVO. De økonomiske og avtalemessige forholdene for privat spesialistpraksis som et reelt alternativ til ansettelse i helseforetak må ivaretas. Samfunnsmedisinsk arbeid må sikres en god forankring i lov og forskrift og med en tydelig plassering av medisinsk ansvar med myndighet for tjenestene. I allmennhelsetjenesten er finansiering og organisering av legevakt og allmennmedisinsk forskning høyt prioritert. Samarbeid med universitetene og myndighetene er nødvendig for god utdanning og ikke minst håndtering av de utfordringene turnustjenesten står overfor. Lønnsnivået i akademiske stillinger er fortsatt for lavt. Tidsskriftet og nettsidene er viktige kilder til informasjon og debatt for medlemmene og de tillitsvalgte. De må videreutvikles som fora for den frie medisinske fagutvikling!
