Kostholdets betydning for inflammasjon og smerte er lite påaktet. I mange vestlige industriland er kostholdet kjennetegnet av et høyt forhold mellom omega-6- og omega-3 fettsyrer. Inntak av omega-3-fettsyrer fra bl.a. tran, rapsolje, olivenolje og omega-3-kosttilskudd vil gi redusert produksjon av eikosanoider og prostaglandiner, som påvirker leukocytter, C-fibrer og transmisjon av smertesignaler.
Langvarig bruk av Vioxx kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag, og legemidlet er trukket fra markedet over hele verden med umiddelbar virkning. Ikke bare Vioxx, også de andre selektive COX-2-hemmerne og ikke-selektive syklooksygenasehemmere (tradisjonelle ikke-steroide antiiflammatoriske midler, NSAID) har som hovedvirkningsmekanisme at de hemmer syntesen av prostaglandiner. Dette gir redusert immunsuppressiv effekt av prostaglandiner på leukocytter, minsket transmisjon av smertesignaler oppover i sentralnervesystemet og dempet C-fiberrespons på smertevoldende stimuli (1). Både smertesensibilitet og sekresjon av proinflammatoriske peptider, som for eksempel substans P fra C-fibrene, reduseres. Resultatet blir mindre nevrogen inflammasjon, med redusert stimulering av diverse leukocytter inklusive makrofager og mastceller (2, 3).
Det synes å være for lite påaktet av både leger og helsemyndigheter at prostaglandinsyntesen også kan hemmes via kostholdet. Forskjellige flerumettede fettsyrer gir ulike serier av prostaglandiner. Arakidonsyre (20:4 omega-6) er prekursor for 2-serien av prostaglandiner og tromboksaner. Eikosapentaensyre (EPA) (20:5 omega-3) er prekursor for 3-serien av prostaglandiner og tromboksaner. Fettsyrene konkurrerer med hverandre som substrater for syklooksygenasene. Eikosapentaensyre reduserer prostaglandinsyntesen fordi den reagerer langsommere. Den langkjedede omega-3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) (22:6) fungerer som en kompetitiv hemmer av omdanningen av arakidonsyre og eikosapentaensyre. Hvis arakidonsyre og eikosapentaensyre oksideres av 5-lipoksygenase, dannes ulike leukotriener (4-serien fra arakidonsyre og 5-serien fra eikosapentaensyre). De virker immunstimulerende og spiller en meget viktig rolle i forbindelse med allergiske lidelser, og 4-serieleukotriener er mer potente enn de tilsvarende 5-leukotrienene (4, 5).
I mange vestlige industriland er kostholdet i dag kjennetegnet av et mye høyere forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer enn det vi er tilpasset til gjennom evolusjonen (6). Dette har flere årsaker. Vi bruker mye margarin og planteoljer. De fleste margarinene og planteoljene, med unntak av linolje, rapsolje og mange olivenoljer, har et høyt forhold mellom omega-6 og omega-3. Videre har det skjedd forandringer i fettsyresammensetningen av en del husdyrprodukter (7). Alle grønne blader og gressarter har et overskudd av omega-3-fettsyren alfalinolensyre sammenliknet med omega-6-fettsyren linolsyre, mens kraftfôr (kornbasert) har et meget høyt forhold mellom omega-6 og omega-3. Husdyrproduktenes sammensetning (egg og kjøtt) påvirkes av fôrinntaket.
Det samme gjelder i menneskeorganismen. Når forholdet omega-6/omega-3 er høyt både i margarin, mange matoljer og husdyrprodukter, vil resultatet bli ubalanse. Hos en leddgiktspasient må vi forvente at dette vil føre til økt prostaglandinsyntese. Dette vil gi økt sensibilisering av C-fibrene og følgelig økt nevrogen inflammasjon og mer smerte. Erfaring med alminnelig enzymkinetikk tilsier at hvis man skal kunne oppnå tilstrekkelig hemming av prostaglandinsyntesen til at det kan være av praktisk verdi for smertepasienter, bør forholdet mellom omega-6-fettsyrer og omega-3-fettsyrer neppe være høyere enn ca. 2 til 1 (slik det er i rapsolje og mange olivenoljer). Dette vil for de fleste kreve en omlegging av kostholdet, med økt inntak av omega-3-fettsyrer fra for eksempel rapsolje, tran, omega-3-tilskudd etc. Ernæringspolitisk bør det arbeides for at forholdet mellom omega-6- og omega-3- fettsyrer i alle matvarer reduseres. Det vil innebære store praktiske utfordringer både for næringsmiddelindustri og landbruk. Men i motsetning til Vioxx vil dette ikke forårsake økt dødelighet. Tvert imot er det mange observasjoner som tyder på at det vil ha en beskyttende effekt. Jevnfør resultatet av Lyon-forsøket – det var en reduksjon i nye hjerteinfarkter på 70 % da et middelhavskosthold med olivenolje og rapsoljebasert margarin ble sammenliknet med den type kosthold som det tidligere har vært vanlig å anbefale for hjertepasienter (8).
