Angiotensin I-konverterende enzym har viktige funksjoner ved blodtrykksregulering. Hos hannmus regulerer enzymet også fertilitet.
Enzymet angiotensinkonvertase (ACE) finnes i to former. Den ene varianten er uttrykt i somatiske celler og konverterer angiotensin I til det vasoaktive peptidet angiotensin II og inaktiverer det vasodilaterende peptidet bradykinin. Den andre varianten finnes kun i sædceller og blir transkribert fra samme gen som den somatiske varianten med en testisspesifikk promotor. Tidligere er det blitt observert at hannmus med inaktivert ACE-gen er infertile.
I en japansk studie er en ny funksjon av spermiespesifikk angiotensinkonvertase beskrevet (1). For at en sædcelle skal kunne trenge inn i oocytten, er det nødvendig at proteiner som er forankret i glykosylfosfatidylinositol (GPI) på sædcellens overflate spaltes av. Et alternativt katalytisk sete i enzymet gjør sannsynligvis dette.
– I denne studien ble det vist at GPI-forankrede proteiner ble frigjort fra spermiemembranen i villtypemus, men ikke i transgene mus. Denne prosessen er nødvendig for fusjonen mellom oocytt og spermie. Videre ble det vist at spermier fra musene gjenvant evnen til å binde zona pellucida i nærvær av en peptidaseinaktivert mutant og også fosfatidylinositol-fosfolipase C, noe som viser at angiotensinkonvertase spiller en viktig rolle i fertiliseringen, forteller professor Trine B. Haugen ved Høyskolen i Oslo.
– Tradisjonelt har forsøk på å utvikle mannlig prevensjon vært basert på hormonell regulering av sædcelleproduksjonen. Påvisning av spermiespesifikke proteiner gir mulighet for å påvirke spermienes egenskaper, slik at de mister evnen til å nå frem til eller å fertilisere egget. Utfordringen ligger i å oppnå en 100 % effekt for at det skal være interessant som et sikkert prevensjonsmiddel. Den nyoppdagede funksjonen til den spermiespesifikke angiotensinkonvertase kan være et angrepspunkt for å utvikle hemmere av spermienes binding til oocytten, sier Haugen.
