Personer med en livvidde på én meter eller mer, har alvorlig risiko for å utvikle diabetes eller hjerte- og karsykdom, ifølge en svensk studie. Norske forskere er skeptiske.
Det er en svensk retrospektiv studie, publisert i siste utgave av BMJ, som konkluderer med at personer med en livvidde på over 99 centimeter har alvorlig risiko for insulinresistens. Nesten 3 000 friske kvinner og menn i alderen 18 – 72 år deltok i studien. Alle hadde en kroppsmasseindeks fra 18 – 60, og en livvidde fra 65 – 150 centimeter. Forfatterne konkluderer også med at personer med en livvidde på under 100 centimeter ikke har noen risiko for insulinresistens.
Det finnes ingen enkel test som kan gi svar på risikoen for insulinresistens, som er et tidlig stadium i utviklingen av diabetes og hjertesykdom. Ett av kriteriene for metabolsk syndrom, den amerikanske ATP3-definisjonen, er satt til en livvidde på 102 centimeter for menn og 88 centimeter for kvinner. Det er imidlertid uenighet rundt hvorvidt disse kriteriene er sikre. Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon fra 1999 bruker en midje-hofte-ratio for å beregne risikoen. Et ekspertutvalg i Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) har foreslått en ny internasjonal definisjon for metabolsk syndrom, på 94 centimeters livvidde for menn og 80 centimeter for kvinner, skriver Folkehelseinstituttet.
Forskerne ville finne ut hvorvidt ulike kroppsmål og biologiske markører kunne forutsi insulinresistens. Forskerne kom frem til at livvidde var en indikator som med relativt stor sikkerhet kunne forutse insulinsensitivitet. Forfatterne mener dermed dette kan brukes som et målekriterie i stedet for kroppsmasseindeks og liknende metoder.
Anne Karen Jenum, bydelsoverlege på Romsås i Oslo og stipendiat ved Folkehelseinstituttet, er kritisk til studiens konklusjoner, og mener at budskapet har begrenset verdi for klinikere, utover det å fremheve betydningen av midje som et enkelt mål på abdominal fedme. – Grensen på 100 centimeter synes mer å være et resultat av en statistisk øvelse enn uttrykk for en biologisk magisk grense, fordi risikoen både for insulinresistens, diabetes og hjerte- og karsykdom øker kontinuerlig når abdominalfedmen øker. At man sier at midje < 100 cm utelukker insulinresistens står i motsetning til mange andre studier, senest den reviderte definisjonen av abdominal fedme fra Den internasjonale diabetesføderasjonen, sier Jenum til Tidsskriftet.
For best mulig å predikere individuell risiko og optimalisere behandlingen er de fleste fagmiljøene ifølge Jenum enige om ikke bare å se på én risikofaktor alene, som studien legger opp til. – I vår multikulturelle virkelighet har studien liten generaliseringsverdi, da den er basert på overvektige svensker, sier hun.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=8122
