Det er en betydelig forskjell mellom de europeiske landene når det gjelder uheldig medisinering av eldre pleiepasienter.
Det er ikke uvanlig at eldre pleietrengende pasienter får medikamenter de ikke burde fått. Illustrasjonsfoto
Uheldig medisinering av eldre pasienter er et stort helseproblem, men i Europa er det forsket lite på fenomenet. En ny europeisk samarbeidsstudie publisert i JAMA, viser at det er store forskjeller fra land til land. 2 707 eldre brukere av hjemmetjenester i Tsjekkia, Danmark, Finland, Island, Italia, Nederland, Norge og Storbritannia, inngikk i studien. 388 av pasientene var fra Norge. Forskerne sammenliknet medisineringen med publiserte lister over legemidler som er uegnet hos eldre. Ved å kombinere tre slike kriterier fant forskerne at 20 % av pasientene brukte minst ett uheldig medikament. Det var betydelige forskjeller mellom Øst-Europa og Vest-Europa, men også innen Vest-Europa var forskjellene store. Norge ligger på gjennomsnittet for Vest-Europa med rundt 15 %.
De tre hyppigst brukte medikamentene ved uheldig medisinering i Norge var diazepam (5 %), amitryptilin (2 %) og piroksikam (2 %). I alle landene under ett dominerte pentoksyfyllin (4 %), diazepam (3 %) og amiodaron (2 %).
Professor Torgeir Bruun Wyller ved Geriatrisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, mener undersøkelsen belyser et svært viktig klinisk problem. – Undersøkelsen brukte riktignok grove mål på hva som ble regnet som uheldig medisinering. Man anvendte bare lister over legemidler som generelt ble ansett for uegnet hos eldre, uten å ta hensyn til klinisk indikasjon, interaksjoner med andre legemidler eller interaksjoner mellom legemidler og sykdom. Midlene på forfatternes «svartelister» er risikomedikamenter hos gamle, men vil likevel opplagt være indisert i spesielle tilfeller. Midler som ikke stod på listene kan likeledes hos enkelte pasienter være klart kontraindisert. Forfatterne vurderte heller ikke om det var legemidler pasientene burde fått, men som de ikke fikk, sier Bruun Wyller til Tidsskriftet.
Han mener likevel at konklusjonen i hovedsak er riktig, og at den stemmer med klinisk erfaring. – Vi opplever ofte at eldre, skrøpelige pasienter har fått forskrevet legemidler som vi har all grunn til å tro gjør mer skade enn gagn for dem, sier Bruun Wyller.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=7972
