Engasjert dialog om turnus

Obligatorisk psykiatri?

Turnuskonferansen gav også anledning til en oppklaringsrunde om organisering av den ettårige turnustjenesten i sykehus, dvs. hvorvidt denne skal være obligatorisk fordelt på seks måneders indremedisinsk tjeneste, tre måneder ved en kirurgisk avdeling og tre måneder ved psykiatrisk avdeling.

Brinchmann-Hansen viser i den anledning til et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Departementet understreket at dette er en modell som fra høsten 2006 skal prøves ut ved kun tre sykehus: et mellomstort, et stort og et lite. Tilsvarende vil kontrollgruppen bestå av tre sykehus, og hvor den tradisjonelle modellen med seks måneder indremedisin og kirurgi skal være sammenlikningsgrunnlag.

– Selv om de politiske føringer går i retning obligatorisk psykiatri, blir ikke det realiteten før denne prøveordningen er evaluert, tror Brinchmann-Hansen.

Inkludert i kollegiet

– Hva er god nok turnustjeneste i sykehus? spurte seksjonsoverlege Erik Halbakken ved Sykehuset Vestfold i Tønsberg. Ifølge Legeforeningens fagsjef illustrerte Halbakkens foredrag mye om hva hensikten med turnustjenesten bør være: Å bli tatt opp i et kollegium og brakt inn i et fellesskap, hvor den sosiale atferden kan stimuleres og de praktiske ferdighetene innøvd under god veiledning og supervisjon – selv om turnuslegene er mange, og selv om de er ved den enkelte sykehusavdeling i kort tid.

– Han fikk på en glitrende måte frem at fag, det kan turnuslegene stort sett nok av. Derimot må turnustiden innebære vektlegging på sosial atferd og kommunikasjonstrening, sier Åse Brinchmann-Hansen.

– Enkelte turnusleger er utrygge i starten, etter kun å ha hatt perioder med praksis i studietiden. Derfor må de skjermes og ikke hives ut i vakt på tjenestens første dag. Så kan man slippe dem til etter hvert, med økt ansvar og oppgaver med økt alvorlighetsgrad.

– En slik modell for progresjon i tjenesten vil bety svært mye for det videre legelivet, legger hun til.

Fortsetter dialogen

Det særnorske fenomenet med mange medisinstudenter i utlandet stod også på dagsordenen, sammen med problematikken rundt trekningsnummer. President Hans Kristian Bakke uttrykte skepsis til ordningen i Sverige, hvor de har en vanlig utlysning av turnuslegestillingene.

– Dermed vil enhver være sin egen lykkes smed og måtte finne sin egen jobb. Det er heller ikke noe alternativ å fjerne turnustjenesten i sin helhet, slik de har gjort i en rekke EU-land, og i stedet legge den inn som en del av den veiledede tjenesten under spesialiseringen, fremholdt Bakke.

For å sikre legetjenester i norske utkantstrøk, har Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) fått adgang til å holde tilbake turnusplasser i sentrale strøk av landet.

– Legeforeningen er enig i at det må gjøres håndgrep, men er noe uenige i måten dette gjøres på. Et alternativ som nå skal utredes i dialog med SAFH, er å utarbeide en bindende kontrakt for dem som melder seg opp til trekning, skisserer Åse Brinchmann-Hansen. – Legeforeningen er i fruktbar dialog med myndighetene, mener hun. Det innebærer blant annet at en gruppe fra foreningen er invitert til Sosial- og helsedirektoratet 13. juni for videre drøfting av sykehustjenestens innhold.

Et spørsmål som opptok alle parter på konferansen, er hva fri flyt innenfor EØS-området innebærer. For Norges del har «fulle rettigheter» blitt et sentralt begrep, som igjen gir adgang til å belaste trygden med betalte tjenester. For at legen skal ha fulle rettigheter her i landet, kreves veiledet praksis i to år – dvs. halvannet års turnustjeneste og til sammen seks måneders praksis i løpet av studietiden. Allmennlegedirektivet, som krever tre års veiledet tjeneste, ble også drøftet i den anledning. En intern gruppe i Legeforeningen skal nå arbeide videre med utfordringene som ligger i hvordan man skal tolke regelverket for leger med avlagt cand.med.-grad og autorisasjon fra de øvrige land i EØS-området.