Kravene til hvem som skal ha turnus i dagens turnusordning er bakvendt, og kan få negative konsekvenser både for pasientene og for spesialistutdanningen.
Ragnhild Øydna Støen innledet om turnustjenesten. Foto Stine Bjerkestrand Nesje
Det sa Ragnhild Øydna Støen, turnuslege og sentralstyremedlem da hun innledet til debatt om turnustjenesten. Hun rettet et kritisk søkelys mot det hun mener er turnustjenestens nye utfordringer.
– I mange år har det vært flere veier til norsk autorisasjon, og langt de fleste inkluderte norsk turnus. Slik er det ikke lenger. Det er et økende antall medisinstudenter fra EU-land som kommer hjem uten turnus. Disse får konvertert sin autorisasjon til norsk autorisasjon, uten å kjenne til det norske helsevesenet i tilstrekkelig grad, sa Støen.
Konsekvenser
Ragnhild Øydna Støen mente dette kan få konsekvenser både for pasientene og for spesialistutdanningen. – Dagens regler fører blant annet til at studenter som har studert i Norge ender i begynnerstillingene ved sykehusene. Dermed okkuperes stillinger som utenlandsstudentene burde hatt. Utenlandsstudentene kastes rett ut i mer krevende oppgaver, noe som blir helt bakvendt, påpekte hun.
Løsningsalternativer
Hun skisserte noen alternativer til løsning. Blant annet kan man kutte hele turnustjenesten og heller starte spesialistutdanningen tidligere – slik man gjør i England og Tyskland, eller kutte hele turnustjenesten, og endre kravene til spesialistutdanningen.
Dagens modell er en tredje løsning. 86 % er per i dag pålagt turnustjeneste, mens studenter fra Tyskland og England kan starte rett på spesialisering som bakvakt for turnusleger.
– Den viktige intensjonen med turnustjenesten som en felles faglig plattform for alle leger, er i ferd med å forsvinne, sa Støen. Hun påpekte også at turnustjenesten har en del gamle utfordringer som fremdeles ikke er løst. – Det er for få turnusplasser, det mangler turnusleger i distriktene, spørsmålet om å inkludere psykiatri i turnustjenesten er ikke besvart, det er en manglende forutsigbarhet for studentene om hva tjenesten skal gå ut på, og tjenesten har til dels for dårlig kvalitet. Altfor mange har en turnustjeneste der journalskriving og epikriser utgjør hele arbeidet, sier Støen.
Støtte fra salen
I den påfølgende debatten delte flere av delegatene Øydna Støens bekymring for turnustjenestens kvalitet, og for at norsk turnustjeneste ikke kreves av utenlandsstudentene. Olav Thorsen, leder av Legeforeningens turnusråd, sa at de gjerne tar imot forslag til bedring av tjenesten og understreket ønsket om at turnustjenesten i Norge skal være et kvalitetsstempel.
Torstein Schrøder Hansen, leder i Norsk medisinstudentforening, sa at de stadig får signaler om at tjenesten er for dårlig flere steder, og at endringene i helsevesenet truer kvaliteten. – Myndighetene må ta ansvar, eller så må man vurdere andre måter å organisere en veiledet tjeneste etter endt studium på, mente Schrøder Hansen.
