Dagens medisinske hverdag er blitt gjennomsyret av evidensbasert medisin med relativ risiko (RR) som målestokken på effekt, forekomst av bivirkninger og det som til en hver tid defineres som «god medisinsk behandling». Med den pågående heksejakten på COX-II-hemmerne blir man på ny minnet om dette. Nok en gang mister klinikeren en effektiv og godt tolerert behandling pga. statistisk signifikant økning av en eller annen form for «alvorlig» bivirkning, denne gang hjerteinfarkt og slag. Denne gangen er det COX-II-hemmerne som blir brent på bålet, men for noen år siden var det «den nye p-pillen» Yasmin som var den stygge ulven, og noen år før det Marvelon. To gode, godt tolererte, effektive p-piller som fremdeles den dag i dag står på observasjonslisten til Norsk legemiddelverk. Alle som har fulgt med i medisinen siste ti år husker vel «Marvelon-saken». Resultatet den gang var at kvinnene som brukte Marvelon, kastet tablettene i do, og de som brukte andre p-piller fikk økt sin hormonfrykt og sluttet med p-pillen. Resultat ble at antall uønskede svangerskap og provoserte svangeskapsavbrudd steg.
Undertegnede savner nykterhet i vurderingen av forskningsresultater og statistisk signifikante relativ risiko-endringer. Vi må ikke kaste alle nye effektive medisiner på båten fordi de har bivirkninger.
Jeg synes man bør innføre et nytt begrep i forskningens verden, nemlig Number Needed To Not Treat (NNTNT). Hvor mange pasienter med invalidiserende revmatoid artritt må man unnlate å behandle for at en av dem skal unngå hjerteinfarkt eller slag? Hvor mange kvinner med prevensjonsbehov må man unnlate å gi Marvelon eller Yasmin for at en av dem skal unngå å få tromboembolisk komplikasjon i form av dyp venetrombose eller lungeemboli?
Til dem som argumenterer med at det finnes eldre og «tryggere» preparatalternativer som kan brukes i stedet: Man vet ikke om de eldre preparatene er tryggere, fordi de aldri er blitt undersøkt like grundig og aldri kommer til å bli undersøkt like grundig. Dette skyldes at den farmasøytiske industri ikke tjener penger på gamle medisiner, og at vi ikke kan ta ifra pasienter medisiner de har stått på i tiår selv om de har statistisk signifikant økt risiko for alvorlige bivirkninger.
