K. Wiger og medarbeidere redegjør i Tidsskriftet nr. 9/2005 for infeksjoner hos immunsupprimerte barn (1). Under omtalen av virusinfeksjoner nevnes også polyomavirus. Dette er et meget aktuelt problem hos voksne (og barn) som blir nyretransplantert. Det er tre kjente polyomavirus som kan infisere mennesker: humant simianvirus 40 (SV40), JC-virus og BK-virus. Human SV40-infeksjon begynte med kontaminerte vaksiner. Det er fortsatt uklart om SV40-virus kan smitte mellom mennesker. JC-virus og BK-virus har fått navn etter den pasient der de først ble beskrevet. Asymptomatisk infeksjon med BK-virus og JC-virus er vanlig, og 60 – 80 % av den voksne befolkningen er seropositive. Etter transplantasjon kan man da enten få oppbluss av «eget» virus eller oppbluss av virus som følger med det transplanterte organet (det siste er mest vanlig hos pasienter som blir nyretransplantert, da viruset kan ligge latent i nyrene). Det er hevdet at opptil 50 % av beinmargstransplanterte pasienter får polyomaviruria (oftest innen to måneder etter transplantasjon) og da med hemoragisk cystitt. Problemet med polyomavirusinfeksjoner har vært økende de siste 4 – 5 årene og kan relateres til bruk av nye og sannsynligvis mer potente immunsuppressive medikamenter som brukes for å hindre avstøtninger. Det er flott at forfatterne setter dette spennende virus på dagsordenen.
I tabell 4 i artikkelen (1) nevnes først BK-virus, så JC-virus og så polyomavirus på tre forskjellige steder, som om det er tre forskjellige virus. Dette er en oversiktstabell, og jeg blir litt forvirret over hva forfatterne egentlig mener. Videre står det at behandlingen er ingen. Dette er vel feil. Det er kommet mange rapporter om organtransplanterte med polyomavirus (alt vesentlig BK-virus) behandlet med cidofovir intravenøst eller leflunomid peroralt (2 – 5). Ingen randomisert studie er utført (og vil vel heller ikke bli utført), men dette er behandling som (i spesielle situasjoner) bør kunne prøves. Uavhengig av dette er det i denne pasientgruppen viktig å redusere den totale immunsuppresjonsbehandlingen. Reduksjon av immunsuppresjon er vel også en form for behandling? Hvis man ikke reduserer immunsuppressiv behandling, vil nyretransplanterte pasienter med stor sannsynlighet miste sitt nyretransplantat i løpet av noen måneder.
