Hensikten med artikkelen Fosterskade ved alkoholbruk i svangerskapet i Tidsskriftet nr. 4/2005 var å gi en oversikt over nyere forskning rundt alkoholens potensielt fosterskadelige effekter. En slik artikkel gir en begrensning i ord og referanser.
Sosial- og helsedirektoratet kommer i nær fremtid ut med ny utgave av Retningslinjer i svangerskapsomsorgen og har allerede gått ut med en anbefaling om total avholdenhet i svangerskapet (1).
Alkoholkonsumet i Norge har i løpet av de seneste ti år økt til det doble blant kvinner i fertil alder og debutalderen er 14 – 15 år (2). Gjennomsnittsalder for første graviditet er i Norge i dag 29, 4 år, og mange kvinner har således 15 års erfaring med alkoholbruk. Det skandinaviske drikkemønsteret med festdrikking med stort alkoholinntak er videre bekymringsfullt (3).
Den direkte fosterskadelige effekten av alkohol er godt dokumentert ved eksperimentelle dyrestudier og gjennom oppfølging av alkoholeksponerte barn. I mange vestlige land foregår det i dag en livlig diskusjon om hvorvidt det finnes et øvre trygt alkoholinntak i svangerskapet. Flere metodeproblemer, knyttet både til mor og til fosteret, gjør at det nærmest er helt umulig å fastsette en terskelverdi der risikoen for skade hos fosteret øker markant.
Som vår avslutning på debatten tillater vi oss å referere en lederartikkel i BMJ fra i år (4): «Unlike the position of the department of health – that one to two units a week in pregnancy are safe – the position adopted increasingly in other countries is that no level of alcohol consumption is known to be safe in pregnancy. A health promotion message about a safe amount of alcohol, although designed to protect the pregnant mother and the developing child, can be dangerous as it can be so easily misinterpreted. The uncertain level of individual risk to the developing fetus together with the possibility of misinterpreting a health promotion message mean that the only safe message in pregnancy is abstinence from alcohol.»
