Et viktig poeng i våre to artikler i Tidsskriftet nr. 8/2005 er at vi i større grad bør se grunn-, videre- og etterutdanning av leger i sammenheng (1, 2). Forkortet turnustjeneste i sykehus er ikke noe mål i seg selv, men kan trolig være hensiktsmessig. Kapasitets- og kvalitetsproblemene i sykehusturnus er allerede betydelige. Dette ble bekreftet av mange unge leger under turnuskonferansen i Oslo 27. april 2005. Vi er uenig med Christian Siva i at en reduksjon av turnustjenesten er første steg for å avvikle den. Vi tror derimot at det å satse på en kortere turnustjeneste med høy kvalitet er en god og realistisk strategi. Vi tror det vil vise seg å bli svært vanskelig å løfte kvaliteten på dagens tjeneste nå som de store utdanningskullene vil kreve økt kapasitet ikke bare i turnustjenesten, men også i grunn- og spesialistutdanningen. Flaskehalsproblemene i turnustjenesten er allerede merkbare og vil i fremtiden føre til at mange leger vil få et ufrivillig avbrudd i sin utdanningsprosess. Fortsatt bør sykehusturnus foregå på avdelinger der turnuslegen møter pasienter med alvorlige og akutte medisinske tilstander, slik man tradisjonelt har kunnet gjøre på de indremedisinske og kirurgiske avdelinger rundt om i landet.
Dersom sykehuseierne og veilederne ved sykehus mener at vi tegner et for pessimistisk bilde av spesialisthelsetjenestens veiledningskapasitet, tar vi imot det budskapet med glede. Vi har uansett nok å gjøre med å bedre turnusutdanningen i vårt eget fag, allmennmedisinen, der variasjonen mellom de beste og dårligste utdanningsstedene sannsynligvis er vår største utfordring. Vi stiller oss imidlertid spørrende til planene om å sende alle turnusleger ut i obligatorisk psykiatritjeneste. Hvordan har man tenkt at allerede hardt pressede psykiatere skal tilrettelegge god undervisning for 800 turnusleger per år uten at ventelistene for behandling blir ytterligere forlenget? Da synes vi det vil være bedre å satse på en god sykehustjeneste i psykiatri og rusmedisin i allmennpraktikernes spesialistutdanning.
