To tredeler av verdens HIV/AIDS-syke, ca. 25 millioner mennesker, bor i Afrika sør for Sahara. I denne regionen finner man flere av verdens fattigste land. Landene har få ressurser til alene å bekjempe sykdommen, som tar livet av hele generasjoner av befolkningen. Det internasjonale samfunnet, inkludert de rike landene, frivillige organisasjoner, private aktører og FN-systemet, må trå støttende til i en skala som langt overgår tidligere innsats.
Kurt Hanevik i Leger Uten Grenser er i et innlegg i Tidsskriftet nr. 6/2005 (1) kritisk til Pfizer, som i et bilag til Aftenposten blant annet påpekte at mangelen på helsepersonell er en av de viktigste årsakene til at medisiner mot HIV/AIDS ikke når frem til dem som trenger dem mest. Vi viste også til at Pfizer og andre legemiddelfirmaer gir bort medisiner gratis eller gir store rabatter til de fattigste landene. Hanevik mener dette representerer et feilaktig bilde av virkeligheten, at det ikke er troverdig, og fastholder at prisene på patenterte medisiner er det største hinderet for at de fattigste landene skal få tilgang til nødvendige medisiner (1).
Mer enn 90 % av alle medisiner på Verdens helseorganisasjons liste over nødvendige medisiner ikke er patenterte. Mange mennesker blir alvorlig syke og dør selv av sykdommer som enkelt kunne blitt behandlet med disse medisinene. I HIV/AIDS-perspektiv er det ikke vanskelig å erkjenne at legemiddelindustrien kom sent på banen, men nå er den der. Medisinene – også de patenterte – finnes. Men situasjonen er nå at mens fondene får mer penger og medisinprisene er gått ned, sitter man med penger og medisiner man ikke får brukt fordi man mangler helsearbeidere (2, 3).
I fjor sommer fikk 440 000 HIV/AIDS-syke i Afrika behandling. Ved siste årsskifte var tallet kommet opp i 700 000. Verdenssamfunnet har tatt mål av seg å få 3 millioner under behandling innen 2005. Dette er en tøff utfordring med 0,8 helsearbeidere per 1 000 innbyggere i Afrika (til sammenlikning har Europa 10,3 per 1 000 innbyggere) og 20 % av helsearbeiderne dør av HIV/AIDS. Betydningen av å utdanne og beholde helsepersonellet i utviklingslandene får økende oppmerksomhet i det internasjonale bistandsmiljøet og i Verdens helseorganisasjon. Neste World Health Report, som kommer om et år, vil høyst sannsynlig vie betydelig oppmerksomhet til det som kalles «Human Resources for Health». Pfizer ønsker å bidra til dette arbeidet i tillegg til våre medisindonasjonsprogrammer.
HIV/AIDS-katastrofen i det sørlige Afrika har dimensjoner som gjør at ingen kan gjøre alt alene. Alle parter må søke samarbeid. Pfizer er ikke og kan aldri bli en bistandsorganisasjon, men kan likevel bidra mye i et samarbeid med offentlige myndigheter, private aktører og frivillige organisasjoner.
