Kirurgien er snart overflødig når det gjelder behandling av enklere medfødte hjertefeil. Kateterbaserte behandlingmetoder gir mindre smerte og ingen rekonvalesens.
Per G. Bjørnstad er den fremste eksperten i Norge på kateterbasert behandling av medfødt hjertefeil. Foto Gunther Fischer
Hos norske barn er de vanligste hjertefeilene som trenger behandling, åpen ductus arteriosus, atrieseptumdefekter og ventrikkelseptumdefekter. Tidligere er slike forbindelser blitt lukket med kirurgi, men fra 1989 startet en prosess der mindre drastiske inngrep ble mulig på stadig flere områder. Teknikken gjør at man kan lukke åpninger ved hjelp av katetre ført inn i vene og arterie i lysken, helt uten kirurgiske inngrep.
- Den samme metoden kan brukes for å blokke for trange åpninger, sier overlege Per G. Bjørnstad ved Barnehjerteseksjonen, Rikshospitalet. Han har nylig fullført en doktoravhandling om sin erfaring med kateterbasert lukking. Erfaringene har gjort det mulig å implementere metoden ved Rikshospitalet. Senere har også Ullevål universitetssykehus og Haukeland Universitetssjukehus fulgt etter. - Inngrepet innebærer at man slipper unna med to-tre dager i sykehus, man får et stikk i lysken i stedet for et stort arr på brystet, og inngrepet er langt mindre smertefullt, sier Bjørnstad.
Kateterbasert lukking av ductus arteriosus, som første gang ble gjennomført i Øst-Berlin i 1967, fikk aldri noen utbredelse. I 1981 fikk Bjørnstad tilgang til en ny teknikk som han testet på dyr før han gjennomførte det første kliniske inngrepet i 1989. Etter dyreeksperimentelle og kliniske arbeider med lukking av atrieseptumdefekter i 1996, hjalp han til med oppstart av metoden ved blant annet Deutsches Herzzentrum i Berlin og flere sentre i Norden. Ved Rikshospitalet gjøres det stadig flere inngrep med kateterbasert lukking. Siden 1997 har ingen pasienter over fem kilo gjennomgått kirurgi på grunn av isolert ductus. Uavhengig av alder får rundt to tredeler av pasienter med atrieseptumdefekt tilbud om kateterbasert lukking. – Dette er en betydelig gevinst for pasientene, familiene og arbeidsgiverne. Det problematiske er at metoden koster penger. Vi får lov til å utføre 70 implantasjoner i året, men det er ikke nok, sier Bjørnstad.
Bjørnstad disputerte 29. april ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Avhandlingen utgikk fra Intervensjonssenteret og Barneklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=8159
