Legeforeningen vil etter en totalvurdering advare mot å sette i gang et omfattende og ressurskrevende prosjekt som å etablere en ny nasjonal personskadestatistikk.
Advarselen fremkommer i Legeforeningens høringssvar til Sosial- og helsedirektoratet, vedrørende et forslag om å etablere en ny nasjonal personskadestatistikk. Den begrunnes med at dette vil innebære altfor mange usikkerhetsmomenter. Selve forslaget er utformet av Kompetansesenter for IT i helsesektoren (KITH). Det går ut på å etablere en landsdekkende skaderegistrering basert på samme datasett, med den begrunnelse at lokal statistikk har vist seg å være en av de viktigste suksessfaktorene for skadeforebyggende programmer. Imidlertid har det vist seg å være vanskelig å få til gode systemer som opprettholdes over tid.
Direktoratet understreker at det er foretatt en streng avveining mellom hvilke data som trengs for å få god overvåkningsstatistikk, og erkjennelsen av at disse dataene skal registreres av helsepersonell i en travel hverdag.
Pilotforsøk
Selv om en slik statistikk kan ha positive effekter, mener Legeforeningen det er nødvendig med en grundig kostnadsnytteanalyse og en nærmere vurdering av forutsetningen for å få oppslutning om datainnsamlingen.
– Dersom slike analyser taler for at det er mulig å etablere denne type registreringer, bør systemet eventuelt prøves ut i et pilotforsøk avgrenset til f.eks. ett fylke eller noen kommuner, skriver foreningen. Et slikt pilotforsøk bør kunne gi svar på om det er mulig å få inn valide og reliable data som gir reell nytteverdi. En antar at slik dokumentasjon er helt nødvendig for å sikre oppslutning blant dem som får belastningen med å registrere data.
Personvernrisiko
Legeforeningen er skeptisk til om prosjektet, slik det er beskrevet, vil gi de gevinster som er forespeilet. Registrering og lagring av personentydig helseopplysninger vil dessuten innebære en ikke ubetydelig personvernrisiko. Foreningen mener derfor at det må vurderes nøye om det er nødvendig å basere et slikt register på melding og lagring av personentydige opplysninger. Hovedhensikten med registeret, nemlig å forebygge ulykker og skader, krever neppe dette.
– Hvis man ønsker en totaloversikt over skader og ulykker hvor helsevesenet kontaktes, må registrering omfatte alle legevakter og dessuten fastlegenes vanlige praksis, hvor det også håndteres et betydelig antall skader, skriver Legeforeningen, som uttrykker bekymring for den betydelige datamengde som ønskes registrert av helsepersonell i en travel hverdag. Dette har også direktoratet selv bemerket.
Datamengden må, etter foreningens syn, vurderes kritisk i relasjon til den arbeidstid som vil medgå, og det må sørges for at data i størst mulig grad kan registreres automatisk ved uttrekk fra elektronisk pasientjournal. Man må unngå at det etableres egne, separate registreringsskjemaer hvor data som allerede er registrert annet sted, må skrives inn.
Fare for feilkilder
En stor del av registreringsarbeidet skal dessuten ikke gjøres i en travel hverdag, men på travle vakter natt og helg. Data skal i størst mulig grad registreres ved mottak av pasient, noe som også er nødvendig for å få mest mulig korrekte data. Registreringen må da utføres i en situasjon hvor tidsmarginene fra før av er svært stramme. – Videre vil vi bemerke at kravbeskrivelsen om at data i størst mulig grad registreres ved mottak av pasient, bare delvis kan oppnås, da koding av alvorlighetsgrad av skade i stor grad er basert på resultat av supplerende undersøkelser. Forsøk på koding før skadeomfanget er avklart med supplerende undersøkelser, vil kunne bringe inn en feilkilde. Det kan derfor ikke være obligatorisk å fylle ut alvorlighetsgrad. I de tilfellene pasienten overføres til sykehus, må det være mulig for legevaktlege å fullføre registreringen uten at alvorlighetsgrad er angitt, anfører foreningen.
Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=67765
