Årsmøtet i Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) har enstemmig vedtatt å opprette en spesialforening for arbeidsmedisin.
Engasjerte og lyttende arbeidsmedisinere under Namfs vårkonferanse. Foto Lise B. Johannessen
Bakgrunnen for forslaget var sentralstyrets innstilling til landsstyret om ny organisering av Legeforeningen, der det blant annet er foreslått et mer markert skille mellom fagforeningsaktiviteten og den faglige aktiviteten med obligatorisk medlemskap i en spesialforening. Av denne grunn så styret i Namf behovet for å opprette en egen spesialforening for arbeidsmedisin. Ifølge styret skjer dette uavhengig av om Namf opprettholder sin status som egen yrkesforening, eller blir slått sammen med Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) i en felles yrkesforening.
Styret hadde på denne bakgrunn utarbeidet utkast til vedtekter for spesialforeningen – Norsk forening for arbeidsmedisin (NFA). Det var også foreslått å etablere et interimstyre. Dette styret består av Namfs nyvalgte leder Kristian Vetlesen og fagutvalget ved Marit Skogstad, Trude Fossum, Tore Tynes og Hoang Tran.
Konferanse med vidtfavnende temaer
Nærmere 80 arbeidsmedisinere deltok på Namfs årsmøte og vårkonferanse i Tønsberg. Arrangørene hadde lagt opp et omfattende program med temaer som spente fra prestasjonskultur i toppidrett og helsevesen, via media og helsenyheter til avfallshåndtering og angst og mestring i arbeidslivet.
Trygghet skaper kreativitet
– Altfor få ledere opptrer som rollemodeller i egen organisasjon var en av fire påstander fra Bjørge Stensbøl, tidligere sjef for Olympiatoppen, nå HR-direktør i SAS Braathens og professor Jorunn Sundgot-Borgen, Norges idrettshøgskole og Olympiatoppen. De to holdt et engasjert og personlig foredrag over temaet prestasjonskultur i toppidrett og helsevesen – er det overføringsverdier, og hvordan forebygger vi stress i slike kulturer?
Usikre ledere flykter inn i sitt fagområde fremfor å drive utviklende ledelse av sine medarbeidere. Det er altfor mye systemorientering og for lite individorientering – medarbeiderne blir ikke satt i sentrum, og altfor få ledere inviterer sin medarbeider til å bidra til utvikling av seg selv, var de øvrige påstandene.
– For å forebygge stress og bidra til økt mestring er det viktig at det er balanse i teamet og at lederen kjenner personligheten til den enkelte som inngår i teamet. Sett de gode eksemplene i sentrum og gi konstruktive tilbakemeldinger, var noen av rådene fra de to.
Media og helsenyheter
Under hovedtemaet feil fokus på arbeidsbetingede sykdommer holdt Anne Hafstad, dr. philos. og helsejournalist i Aftenposten et innlegg med tittelen «Fra medisinsk forskning til forsiden». Hun gav noen eksempler på hvordan forskning blir nyheter.
– Kjennetegnet ved gode helsenyheter er blant annet at de gjelder mange mennesker, at de er overraskende, kuriøse og at de omtaler rystende enkeltskjebner, sa Anne Hafstad. – Forskeren har en informasjonsplikt. Denne ivaretas ikke alltid godt nok. Altfor få vet hva forskerne holder på med. Det er imidlertid mye opp til den enkelte journalist hva som kommer på trykk, sa hun og understreket samtidig at eksklusivitet er viktig.
Godt stoff
– Hvorfor bruke mye plass på helseopplysninger, spurte Anne Hafstad og besvarte spørsmålet med at dette er godt stoff som engasjerer leserne. Men, sa hun – journalister lager nyheter. De ser det ikke som sin oppgave å drive helseopplysning. Det er derfor viktig at journalister og forskere avklarer rollene sine og er dem bevisste. Verken leger eller journalister er nøytrale i sin formidling, sa hun, de har alle en agenda. Det er allikevel forskjeller. Mens forskeren er detaljorientert, ser journalisten de store linjene. Forskeren ser sin forskning i et langtidsperspektiv, mens journalisten er mer fra dag til dag orientert. Mens forskeren tar forbehold, spissformulerer journalisten.
Sterk gjennomslagskraft
Bente Moen, professor I ved seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen, tok utgangspunkt i eksempler fra sjøforsvaret i sitt innlegg om hvorledes media får innvirkning på faglige prioriteringer. Den generelle problemstillingen – om det er sammenheng mellom arbeidsmiljøet i sjøforsvaret og sykdom – toppet seg ved at en rekke krefttilfeller ved fortene ble løftet frem i pressen i løpet av en kort periode i januar 2003. Hun stilte spørsmål ved hva som bidrog til så stor mediefokus på disse sakene, men gav ikke noen klare konklusjoner.
Møt media
Øyvind Tjore, tidligere journalist i NRK, holdt en kort innføring i mediehåndtering. Med innlagte praktiske øvelser fikk salen både se og kommentere sine kollegers opptreden foran kamera. Han avsluttet med følgende utsagn: Husk alltid at det er folk flest – og ikke journalisten – du snakker til!
