Antall leger som er kommet til Norge fra de ti nye medlemslandene i EU, har økt moderat de siste 14 månedene.
Økningen er størst blant leger fra Litauen. Det er fortsatt økning i antallet leger fra Tyskland, Danmark, Irak, Russland og Serbia.
Antallet nye utenlandske leger som kom til Norge var høyest i 1998. De fleste kom den gang fra Sverige. Antallet utenlandske leger har fortsatt å øke frem til dags dato, men i lavere tempo enn tidligere. Per 25.4. 2005 er andelen utenlandske leger økt til 16,1 %, det viser tall fra Legeforeningens legeregister.
Det er nå litt over 2 900 utenlandske statsborgere blant leger under 67 år i Norge. Tabellen på Legeforeningens nettsider viser antallet fra 2001 – 05 og fordelingen av disse på statsborgerskap (1). Tallene for 2001 – 04 gjelder per februar eller mars, mens tallene for 2005 gjelder per 25. april. Kun land med minst 30 leger i Norge er tatt med i tabellen. Åtte av de ti nye EU-landene faller under denne grensen, og er tatt med under ett i tabellen.
Sterkest økning fra Litauen
Fra de nordiske landene er det bare leger fra Danmark som øker i antall, mens antallet fra Sverige har sunket noe det siste året. Frem til 2002 økte antallet tyske leger med nærmere 100. De siste tre årene har økningen imidlertid vært noe mindre enn tidligere. Mens Tyskland tidligere representerte mesteparten av tilveksten fra EU-landene utenom Norden, er veksten nå like stor blant de ti nye EU-landene sett under ett. Fra disse landene er det flest leger fra Polen. Økningen derfra har imidlertid ikke vært større etter EU-utvidelsen enn den var fra 2003 til 2004. Litauen er det landet som står for den største økningen. Det har også vært en svak økning i antallet leger fra Ungarn, Estland, Slovakia, Tsjekkia og Latvia. Det er kun Slovenia av de totalt 25 EU-landene, som per i dag ikke har noen leger i Norge.
37 godkjente spesialister
I sentralstyremøtet 16.2. 2005 ble det for første gang overført spesialistgodkjenninger fra de nye EU-landene. Totalt ble det overført 25 godkjenninger fra sju forskjellige land. Ved hvert av de to neste sentralstyremøtene ble det overført ytterligere seks nye godkjenninger, fra de samme sju landene. Totalt er det dermed overført 37 spesialistgodkjenninger fra sju av de ti nye EU-landene, flest fra Litauen med 15 godkjenninger. Deretter følger Polen med ni godkjenninger og Estland og Ungarn med fire godkjenninger hver. Det er hittil ikke overført spesialistgodkjenninger fra Malta, Kypros eller Slovenia. Fra de 15 øvrige EU-landene er det hittil ikke overført spesialistgodkjenninger fra Irland eller Luxembourg.
Per i dag er 16 av de 37 spesialistene registrert med adresse i Norge. Åtte er fra Litauen, mens det er henholdsvis to fra Polen, Estland og Ungarn. Ser vi på alle de 142 statsborgerne fra de ti nye EU-landene som bor eller arbeider i Norge, er 50 av disse godkjente spesialister. Flertallet av spesialistgodkjenningene er gitt etter norske regler. Dette er en lavere andel med godkjent spesialitet enn blant øvrige utenlandske leger.
Andelen utenlandske leger som har norsk spesialistgodkjenning, har økt kraftig – fra 36,2 % per i februar 2002 til 42,2 % per 25.4. 2005.
Økt medlemsandel
Andelen utenlandske leger som er medlemmer av Legeforeningen, har også økt – det siste året fra 78,9 % til 80,4 %. Andelen er lavest blant leger fra nordiske land og høyest blant leger fra land utenfor EU/EØS-området. Vi må anta at dette har sammenheng med at de fleste leger fra andre nordiske land trolig er medlemmer av legeforeningen i hjemlandet. Blant utenlandske leger i Norge er 83,7 % av de kvinnelige legene medlem av Legeforeningen, mens tallet for de mannlige er 78,4 %. Også blant norske statsborgere er det en høyere andel medlemmer blant kvinner enn blant menn. Dette gjelder både leger og medisinstudenter.
Gjennomsnittsalderen blant de utenlandske legene har de siste tre årene økt med ett år, fra 42,1 til 43,1 år. Økningen i gjennomsnittsalder er et uttrykk for at det er relativt liten retur av utenlandske leger, samtidig som tilveksten av nye og yngre utenlandske leger er mer moderat enn tidligere.
Kvinneandelen blant de utenlandske legene har de siste to årene økt fra 34,5 % til 37,2 %. Den er lavest blant leger fra Sverige og Danmark og høyest blant leger fra land utenfor EU/EØS.
